Gå til sidens hovedinnhold

Fylkesmannens blyant og Lier

Artikkelen er over 5 år gammel

Hvor tøff kommer fylkesmannens blyant til å være med Lier? Det er mandagens store spørsmål.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Stortingsflertallet har gitt de norske fylkesmennene en sentral rolle i den kommunereformen som nå feier over landet. Fylkesmannen i Buskerud har vært pådriver for forhandlingene underveis og har den siste tiden samlet inn kommunenes "hjemmelekser" og hatt dem til vurdering.

Mandag klokken 12.00 presenterer fylkesmann Helen Bjørnøy sitt forslag til nye kommunegrenser i Buskerud.

Allerede høsten 2014 ble alle Norges kommuner invitert til å begynne samtalene med naboene sine. 1. juli i år må vedtak være fattet. I Buskerud hadde det ikke skjedd veldig mye før nå i innspurten, da både Nedre Eiker, Øvre Eiker og nå Sande kastet seg med i de forhandlingene Drammen, Svelvik – og etter hvert Hurum var en del av. Selv om sammenslåingsskeptikerne er mange der ute, er takten og tonen fra både Sande og Eikerkommunene en helt annen nå enn bare for noen uker siden.

Lier derimot, har vedtatt å sitte på aller bakerste benk. De har sine observatører ute, men deltar ikke i forhandlingene.

LES OGSÅ: Ord og avstand

Kommunestyret i Lier har fått stempelet som drammensdistriktets "Prinsesse Vilikke". Flertallet blant de folkevalgte i Lier er overbevist om at det er riktig å beholde dagens grenser. De ønsker derfor ikke å være en del av de pågående forhandlingene. Men, Liers politikere har en liten åpning i vedtaket sitt. De holder den såkalte bakdøren åpen. Hvis det skulle skje noe dramatisk i landskapet rundt dem, er de beredte til å vurdere avgjørelsen sin på nytt.

Hva er det som kan få Lier til å endre syn på sin rolle i kommunereformen nå helt på tampen?

For det første vil det kunne være relativt ugunstig for Lier å bli liggende igjen alene mellom to nye storkommuner som i så fall vil få nok med sitt fremover. Hvis alle forhandlingene som nå pågår bærer frukter, kan Lier få en ny kommune bestående av Hurum, Asker og Røyken på sin ene side  - og den nye "Fjordbyen" på den andre: Drammen, Svelvik, Sande, Nedre Eiker og Øvre Eiker. Gamle interkommunale selskaper kan bli brutt opp og distriktets maktbalanse vil se helt annerledes ut enn i dag. Den balansen vipper da ikke i Liers favør.

Det Liers politikere kanskje er aller mest redde for, er ordet "grensejustering". Det kan bli aktuelt ved at fylkesmannen respekterer Liers ønske om å stå alene, men tegner inn en strek på kartet som gjør Lierstranda og tilliggende herligheter til en del av Drammen.

LES OGSÅ: Sandes store dilemma

Fylkesmannen varslet i sitt siste brev til kommunene hva de vil bli målt på i det arbeidet de har gjort til nå:

"Særlig er det viktig at vedtakene tilfredsstiller reformens 4 mål: – Gode og likeverdige tjenester – Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling – Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner – Styrket lokaldemokrati".

Av disse fire er punktet om "helhetlig og samordnet samfunnsutvikling" det som er og blir usikkerhetsmomentet for Liers del.

LES OGSÅ: Ytre farer

Alle den tid kommunen har vedtak om at den skal vokse på Lierstranda, og praktisk talt vokse sammen med Drammen der, blir det interessant se hvordan fylkesmannen vurderer at Lier kommune med dagens grense sikrer en "samordnet utvikling innenfor bo- og arbeidsområder" og "har vurdert helhetsperspektivet i egen region".

Lierstranda er ikke noe nytt tema mellom Lier og Drammen. Tverti mot. Allerede i 1895 var det strid om området. Den gang ønsket Lier at Drammen skulle overta. Drammen nektet. Men tidene har forandret seg. Både Lier og Drammen har vokst utover sin felles grense på Brakerøya og oppover i Tomineborgdalen.

LES OGSÅ: Kommune er ut – region er «in»

I 2004, i forbindelse med datidens "kommunestrukturprosjekt", foreslo rådgivningsselskapet Asplan Viak som en minimumsløsning at grensen mellom Lier og Drammen burde skyves mot Kjellstad. "Alternativet vil kunne tilfredsstille et behov for at det som naturlig inngår i et byområde også plan- og forvaltningsmessig blir en enhet", het det i rapporten.

Det skal bli spennende å se hvor tøff Fylkesmannen i Buskerud har vært med blyanten. Lar hun Numedals- og Hallingdalskommunene være i fred? Tegner hun begge Eikerkommunene og Drammen sammen? Og sist, men ikke minst, hva gjør hun med søndre Buskeruds "Prinsesse Vilikke"?

LES OGSÅ: Drammen - en by i Lier kommune

Det som er helt sikkert, er at fylkesmannen ikke nøyer seg med å legge fram en blåkopi av det gamle kartet. Fylkesmannen i Buskerud har hatt en annen arbeidsform enn for eksempel Fylkesmannen i Vestfold, Erling Lae, som har vært aktivt ute og pekt og dyttet underveis. Det betyr ikke at Buskeruds fylkesmann ikke har sterke faglige meninger om hvor fremtidens grenser bør gå. Mest sannsynlig får vi presentert noen alternativer. Minst ett av dem vil gi Liers ordfører, Gunn Cecilie Ringdal (H), litt å tenke på fremover. Hun er bosatt på Nøste, har utviklingen på Lierstranda som sin hjertesak, og kan, ironisk nok, bli tegnet inn i Drammen om fylkesmannen lanserer en grensejustering.

Det er til syvende og sist ikke Fylkesmannen i Buskerud som bestemmer hvor grensene skal gå.  Men når Statens forlengede arm i Buskerud lanserer sin skisse, er kommunene forpliktet til å følge godt med. I sin endelige form, den 1. oktober i år, sendes dette kartet videre til departement og storting.

FLERE AKTUELLE MENINGER:

* Bro, bro brille...

* Ta kampen mot sosial dumping – for et anstendig arbeidsliv

* Kongehuset i kommentarfeltene

Kommentarer til denne saken