Flere hender og hoder som skaper produkter, utvikling og økt verdiskaping. Det er hva vi trenger. Hvordan skal vi få til dette i fremtiden? Skal vi gjøre som vi pleier eller skal vi tenke nytt?

Norge og norsk næringsliv står ved et vendepunkt. De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn der vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser. Det er nødvendig med et grønt skifte.

Petroleumssektoren i Norge vil gradvis fases ut, og vi må gjennom en stor omstilling de neste 20–30 årene.

Mange av de nye næringene vil være basert på kunnskapsmiljøene og naturressursene som finnes i de ulike deler av landet. Skal vi lykkes med omstillingen, er det avgjørende at hele landet tas i bruk – og at man i alle regioner lykkes med å utvikle nye næringer og nye arbeidsplasser.

LES OGSÅ: Flere oppgaver til større regioner

Kreftene bør samles

Fylkeskommunene skal ha et overordnet blikk og skape utvikling i samarbeid med næringslivet, kunnskapsmiljøene, kommunene og organisasjonene.

Tilrettelegging for næringsutvikling og omstilling skjer gjennom et innfløkt samspill mellom mange aktører.

Dagens samarbeidsmodell er utfordrende, fragmentert og vanskelig å orientere seg i for næringslivet.  Fragmenteringen bidrar også til en lite effektiv ressursbruk.

Næringslivet er tjent med at oppgavene og ansvaret samordnes. Flere statlige virkemidler kan overføres til sterkere regioner. Det kan eksempelvis være virkemidler fra Innovasjon Norge, Siva, fylkesmannens prosjektmidler, regionale landbruksoppgaver fra fylkesmannen, virkemidler fra Enova og regionale utviklingsmidler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).

LES OGSÅ: Ingen vits i regionreform hvis den ikke også er grønn

Det nytter

Lokalt må vi bygge videre på de gode erfaringene vi allerede ser av samarbeid på tvers.

Det er mange næringer og sektorer som har samarbeid på tvers av fylkesgrensene. Norges største reiselivsdestinasjon, Hallingdal, har lang tradisjon for å samhandle med aktører utover regionen.

I teknologibyen Kongsberg er nå næringsklyngen NCE Systems Engineering i gang med en spennende prosess som kalles «Omstillingsmotor». Prosessen drives i tett samarbeid med to andre næringsklynger i andre regioner;  NCE Raufoss og NCE Smart Energy Markets i Halden.

Det foregår også omstillingsprosesser innen den trebaserte næringen som strekker seg langt utover Buskeruds grenser. Fylkeskommunen har en sentral rolle som regional utviklingsaktør i alle disse prosessene.

Et annet godt eksempel på at regionalt styrt utvikling utgjør en forskjell er de regionale forskningsfondene. NIFUs (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utvikling) evaluering av de regionale forskningsfondene viste at man utviklet en mye bredere kontaktflate mot regionale aktører i forskningsspørsmål enn det som skjer gjennom nasjonale programmer.

Regionale forskningsfond har bidratt til å styrke FOU (forskning og utvikling) lokalt og regionalt.

LES OGSÅ: Viktigst å skape nye arbeidsplasser

Regionens fortrinn

Stadig mer ansvar og myndighet flyttes fra departementene til direktorater, tilsyn og etater.

Konsekvensen er mer statlig styring uten påvirkning fra lokale og regionale aktører. Lokaldemokratiet svekkes.

Fylkeskommunen er en samfunnsutvikler som kjenner regionens behov og aktører. Dersom større ansvar legges til et regionalt nivå, vil samfunnsutviklingen lettere sees i sammenheng med regionens utfordringer og behov. Politiske avveininger mellom ulike hensyn er nødvendig, og som en NIBR rapport fra 2015 påpeker, er det derfor riktig at et regionalt nivå får større ansvar over virkemidlene.

LES OGSÅ: Kommunesammenslåing er positivt for Nedre Eiker

Mer gjennomslagskraft

Større, sterkere og mer funksjonelle regioner kan gi et bedre grunnlag for gode og samordnede strategiske valg. Større regioner vil gjøre det lettere å se ut over dagens grenser, samle kunnskap og kompetanse – løfte blikket og enes om en vei å gå. Raskere og med større gjennomslagskraft.

Økt verdiskaping er noe vi alle jobber for. Større regioner kan gi en bedre organisering for å lykkes.

Fylkeskommunene står ved et veiskille. I løpet av høsten 2016 skal vi gi vårt innspill til regjeringen om det er aktuelt å slå oss sammen med ett eller flere av nabofylkene. Større enheter kan få tilført nye oppgaver.

En av hovedoppgavene til fylkeskommunen er å bidra til samfunnsutvikling. Det er positivt om denne rollen styrkes. Vi mener en regionreform med større og sterkere regioner vil ha stor betydning for muligheten til å skape bedre næringsutvikling.

Fylkeskommunene på Østlandet er villige til å lage større regioner, ta mer ansvar og styrke sin rolle som en målrettet samfunnsutvikler.

Andre meninger:

Tomten på Brakerøya er opptatt

Hurumhalvøya - Norges mest attraktive

Hjertet mitt blør for Lahore