Det er litt flaut å innrømme det, men første gang jeg ble oppmerksom på feiring av 8. mars var på 90-tallet.

Jeg ble spurt om å holde en appell om innvandrerkvinner i Drammen. Jeg begynte da min appell på Gamle Kirkeplass med å si at jeg ikke følte meg som representativ nok for denne målgruppen, jeg hadde bare bodd noen få år i Drammen, hadde flyttet "frivillig" hit.  Jeg hadde giftet meg norsk. Jeg hadde fått både en norsk familie, venner og et nettverk som mange andre ikke får. Språket og kulturen lærte jeg fort fordi jeg hadde tilgang til norske "lærere" døgnet rundt.

LES OGSÅ: Ekte mannekjærlighet

Men siden jeg jobbet med tolking og integrering kom jeg også fort i kontakt med innvandrerkvinner og deres familier, så jeg hadde allerede da begynt å kjenne til disse miljøene. Det er spesielt en episode jeg synes representerer godt betydningen av likestilling i forskjellige kulturer. En kvinne fra Chile hadde en samtale med sin saksbehandler på sosialkontoret og hører at den norske saksbehandler sier med negativ undertone: " Jeg synes mannen din jobber for mye". (Vi må huske på at på den tiden, begynnelse av 90-tallet, var dette en skilsmissegrunn). Den chilenske dame svarer: "Tusen takk, jeg er også stolt av han".

Denne episodem fortalte meg at vi må hele tiden ta hensyn til hvilket ståsted og bakgrunn man har med tanke på betydningen av likestilling.

LES OGSÅ: Ikke gjør som mora di sier!

Hver enkelt person må få lov til å definere sin egen betydning av likestilling og jobbe for å oppnå det. Hvordan likestilling praktiseres innenfor hjemmets fire vegger er en privat sak og ikke det offentliges oppgave å definere. Det er derfor jeg er ikke er noen stor tilhenger av alle gode virkemidler som fra tid til annet foreslås for å påvirke hvordan likestilling praktiseres i familiene.

Jeg for min del fikk det nærmest inn med morsmelken at utdanning og jobb var nøkler for å oppnå likestilling. Å ha et diplom «under armen» er det viktigste for en kvinne, har alltid vært min mammas mantra.

LES OGSÅ: - Vil de gi penger til nytt tinghus i Drammen?

Likevel valgte jeg å være hjemme med mine barn de første år av deres liv og ta tak i min utdanning og karriere litt senere. Men jeg respekterer og beundrer kvinner som velger annerledes enn jeg gjorde og som får det til. 

Jeg synes det er viktigere med en rekke mer målrettede tiltak som praktiseres i Drammen slik som «Jobbsjansen» og gratis barnehage for familier med lavinntekt som bidrar til likeverdige offentlige tjenester og dermed til likestilling.

LES OGSÅ: Uten jernbanespor er det ingen puls i Buskerudbyen

Jeg forstår at noen kan synes at blant annet kvotering kan virke diskriminerende, og ikke skal praktiseres for kvoteringens skyld. Selv om jeg er prinsipielt i mot kvotering må jeg innrømme at noen ganger må man forskjellsbehandle for å oppnå likhet. Det handler om å legge ting til rette for å oppnå bred representasjon av kjønn, alder, etnisitet, religion, funksjonsevne og seksuell orientering. Dette gjelder i alle viktige samfunn på arenaer som arbeidsplasser, i styrerom og i politikken. Derfor takket jeg umiddelbar ja tilbudet fra NHO om å ta utdanning i styrekompetanse for noen år siden.

Så tilbake til betydning av 8. mars for meg. Det er en markering av hva vi har oppnådd når det gjelder likestilling mellom kjønnene, men også en påminnelse om at det er langt igjen i noen miljøer.

LES OGSÅ: Sommerserien som nektet å dø

Derfor har jeg et helt avslappet forhold til at arrangementet i Drammen kun er for kvinner for å få flest mulig til å delta. Jeg gleder meg til å høre på disse flotte kvinner som tar ordet og forteller hva de har oppnådd. De er viktige rollemodeller. Men vi må ikke glemme mange andre som ikke kan velge ektefelle, utdanning, jobb og venner. Alle de som står alene og ubeskyttet hvis de velger annerledes og motstår presset fra miljøene.

Målet, ståstedet og tempoet er ikke det samme for alle kvinner. Jeg for min del kunne ikke tenke meg å gå i et tog som minner mest om 1. mai.

LES OGSÅ: Fra eget drivhus

Jeg synes det er synd når jeg hører at kvinnefrigjøring og markering av Kvinnedagen kan skremme, utelukke eller virke som en bulldoser på noen kvinner. Politikkens venstreside har ikke enerett på alt som handler om likestilling, derfor har jeg gått til innkjøp av fine blå strømper som jeg skal ha på meg på tirsdag i Drammens Teater.

Gratulerer med Kvinnedagen!