Hvorfor vi sjelden hører om voldtekt av unge jenter i muslimske miljøer

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerAisha er redd. Tårene renner og hun skjelver fra topp til tå. Hun drukner i frykt. Hun får ikke sove. Hver gang hun lukker øynene ser hun ansiktet til voldtektsmannen. Hun ser hans tørste, umenneskelige blikk klistret fast på henne. Aisha kan fortsatt føle hans tyngde, og hun kan fortsatt høre skriket sitt i det fjerne. Et skrik som fortsatt bærer forhåpninger om at noen hører hennes desperate skrik.

Men hun husker også hva foreldrene sa dagen hun fortalte om voldtekten: Det kommer til å ordne seg. Bare ikke si det til noen.

DU KAN FØLGE DEN LOKALE DEBATTEN PÅ FACEBOOK.

Teksten over er et scenario basert på virkelige historier, både sett og hørt, om unge muslimske kvinner.

Vi hører sjelden om voldtekt i muslimske miljøer. Det er vanskelig å se for seg en muslimsk utgave av Andrea Voll Voldum, en tøff jente som med sin mor ved sin side kjemper sammen for rettferdighet.

Det er sjelden vi hører om unge jenter fra muslimske miljøer som sliter med traumer etter seksuelle overgrep. Men ikke tro at dette er fordi voldtekt ikke skjer i muslimske miljøer. Det skjer oftere enn du tror. Forskjellen er kun at i stedet for å bli støttet av sin familie, får jentene beskjed om å tenke på familiens ære og sette traumer på pause, late som de ikke er der.

Norsk voldtektsstatistikk har vært heftig debattert i år. Sannheten er at det er store mørketall når det gjelder voldtekt i muslimske miljøer.

LES OGSÅ: Vi må snakke om murveggene

Muslimske familier har ofte en oppfatning av staten som et fremmedelement. Familielojaliteten kommer først. Kvinnens handling, selv om hun er offeret, faller fort tilbake på familiens ære.

«Ikke si til noen at du har blitt voldtatt, hvem vil finne seg i å gifte seg med deg da?”

“Du trenger ikke psykolog, be til Gud og det kommer til å ordne seg!”

“Vi trenger ikke å anmelde han, Gud kommer til å ta seg av han!”

“Nei! Hva kommer folk til å si? Ikke snakk åpent om dette med noen! Tenk på familien din, du har andre søstre også, du vil vel ikke være i veien for deres ekteskap kun fordi du har blitt voldtatt?”

“Gud, hvordan kunne vi vært så uheldige, tilgi oss!»

Dette er kun noen av mange innvendinger unge jenter får høre etter å ha funnet motet til å snakke med foreldrene sine. Dette har jeg selv hørt, sett og lest.

Disse voldtektsmenn er som ville dyr som vet at de står med makten. Dette er menn som avslutter voldtekten med å sikre sin sikkerhet.

LES OGSÅ: Jeg sier også Allahu Akbar

Menn som sier «Forteller du om dette til noen kommer jeg til å drepe deg», eller «Du vet ikke hvem jeg er, jeg kan ødelegge livet ditt om du våger å gå ut med dette!”, og «Hvem vil tro deg uansett, du er en liten uvitende kjerring». Dette er farlige menn som mener at miniskjørt er en invitasjon til voldtekt.

De fleste foreldre i muslimske miljøer er redde for skam. De er redde for hva folk kommer til å si.

De er redde for at deres døtre aldri får muligheten til å gifte seg – for hvem vil gifte seg med en ung kvinne som er blitt voldtatt? De er redde for at deres døtre blir sett på som skitne. Det de dermed ikke har forstått, tvunget og manipulert av patriarkatet, er at skammen ligger hos mannen. At det er mannen som skal være redd for hva folk kommer til å si. At det er han som skal være redd for at ingen vil ønske å gifte seg med en voldtektsmann. At det er mannen som skal være redd for å bli sett på som skitten. Ikke voldtektsofferet!

Altfor mange foreldre i muslimske miljøer spiller et egoistisk spill. Et ondt spill der formålet er å binde ofrene fast og teipe deres munn slik at deres ord og skrik ikke blir hørt.

LES OGSÅ: «Jeg er en asylsøker»

Et spill der man vinner når flest mulig kriminelle slippes løs fra mørke fengsler. Vi spiller et egoistisk spill der vi ikke tenker over hvordan vi ødelegger samfunnet ved å la voldtektsmenn fare i frihet, og ved å holde voldtektsofrene i fangenskap. Dette er konsekvensen av stillheten det oppfordres til. For fortsatt er det viktigst å bevare familiens ære og voldtektsofferets mulighet til å gifte seg.

Midt i dette tåpelige og tradisjonelle tankesettet er det viktig å huske at det ikke er voldtektsofferet som er svak.

Enda viktigere er det å huske at det er absolutt ikke voldtektsmannen som er sterk. Tvert imot er det voldtektsmannen som er den svakeste. Den svakeste som ikke har sin rasjonalitet på plass til å holde sine kriminelle tanker i boks. For ikke et sekund er kvinnen svak. For hvor sterk er ikke voldtektsofferet når hun er villig til å tilgi en skitten voldtektsmann for sine brutale og inhumane handlinger?

En kan sette spørsmålstegn ved hvor disse egoistiske og grusomme tankene kommer fra, og hvorfor de er så sterke i muslimske miljøer.

LES OGSÅ: Vi trenger likere likemenn

Sannheten ligger i at det er uenigheter i hva Sharialoven sier om problemstillingen og om hvordan voldtekt skal rettferdiggjøres. Forvrengte og urettferdige tolkninger fra selv de lærde i muslimske land oppfordrer kvinner til å ikke anmelde voldtekt så lenge de ikke har fire mannlige vitner. Dette er blant annet ordene til Munawar Hasan, tidligere overhode i det eldste religiøse politiske partiet i Pakistan, Jamaat-e-Islami. Som politiker, religiøs leder og aktiv i det religiøse politiske partiet er jeg redd han har en stor innflytelse på det pakistanske samfunnet. Ifølge National Comission on the Status of Women i 2003, ble 80 % av kvinner i Pakistan tvunget inn i fengsel fordi de manglet fire vitner. Dette viser at mannfolk som sitter med autoritet i landet har bevist at deres irrasjonelle påstander har en innflytelse på landets borgere. Det disse ’lærde’ ikke tar i betraktning, noe som forresten er essensielt i Islam, er at det ikke står noe om at det er nødvendig med fire vitner for å stå fast ved en voldtektssak, verken i Koranen eller i Hadith.

Voldtektskulturen er ikke min religion, dette er en kultur skapt av korrupte ledere og et mannsdominert samfunn.

LES OGSÅ: Om menn og mus

Voldtekt i muslimske miljøer skjer. De skjer oftere enn antatt. Voldtekter som ingen hører om. Unge muslimske jenter i Norge sliter med traumer hver dag. I stillhet. De sliter psykisk, men fortsatt anses ikke psykolog som en løsning. Jeg håper at muslimske Aisha, hun som drukner i frykt, og hennes foreldre kan se på Andrea Voll Voldum som et godt eksempel på at det ikke er greit å akseptere voldtekt. At det er viktig å kjempe for rettferdighet.

At det er viktig å sette foten ned, bli sint og si: NEI ER NEI!

FLERE AKTUELLE MENINGER FRA DT. NO:

* Grå eller grønn miljøpolitikk?

* Mangel på offentlige toaletter

* Vi må legge til rette for gründerne

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags