Hvem eller hva påvirker valgene du tar? Sosial konformitet? Moralpolitiet i byen? Din frie vilje? Eller mora di?

Hver eneste dag står vi overfor valg. Små valg, store valg. Standpunkt etter standpunkt til klokka tikker midnatt. Mora mi ville gått og lagt seg for å sove på det. Og høyst sannsynlig ville hun valgt det som skapte minst hodebry. Men jeg kan ikke. Jeg vil noe mer enn mora mi.

LES OGSÅ: Ekte mannekjærlighet

Tradisjonelt er det forventet at vi hedrer våre mødre, og både tradisjoner og mødre er skjøre og fine greier som vi ønsker å behandle med silkehansker og omhu. Mødre har ytt og slitt, og slikt arbeid skal man ikke tulle med.

Man skal være takknemlig og bøye seg i støvet og ikke glemme alt hva mødrene har gjort for oss, også videre også videre.

LES OGSÅ: Fra eget drivhus

Okay. Mødre er hellig, men hva gjør du når bohemen i deg blir flere numre for store til de slitte skoene til mora di?

Tør du å tenke og velge annerledes?

Selv om mora di rister på hodet og gnåler om riktige valg, tradisjoner og verdier og respekt for de gamle? Gir du deg selv lov til å rope høyt om frihet og fritt valg for alle likevel, og vise fingeren til inngrodde kvinneroller/kjønnsroller og pålagt skyldfølelse og hele pakka?

Som kvinne skal du ikke mene noe i offentligheten. Det ter seg ikke. Du skal ikke tro du er noe. Du er jente. Blablablabla…

LES OGSÅ: Gi arbeidssøkere et håp for fremtiden

Hvem skal du følge? Drømmen din eller mora di?

Jeg skulle til å si: Skam deg! Men jeg gjør det ikke. Isteden sitter jeg her og roper «Ikke gjør som mora di sier! For du er klokere enn henne!»

Hurra for jenta som tør å stå imot konformitetspress og mora si. Hun som vil videre. Hun som tar til ordet. Hun som tar plass. Hun som krever å bli hørt og sett for den hun er. Hun som velger kunsten selv om legestudiet lover gull og grønne skoger. Hun som freidig og dristig viser fingeren til konvensjonelle normer skapt av et mannsdominert miljø.

Hun som velger religiøs eller ikke-religiøs retning etter eget hjerte, hun som ikke skjuler sin seksuelle legning, hun som gjør ting av lyst også, ikke bare plikt. Hun som tråkker stier for andre, selv om det er vondt å gjøre jobben alene. Hun som er en rollemodell, uten å vite det.

LES OGSÅ: Sommerserien som nektet å dø

Den uredde jenta som tar det det offentlige rom med en selvfølgelighet, så smart og frittalende at hun snart blir en trussel for politiske fløyer og hvite menn som pusher 50. Hun som uttaler seg, selv om hun ikke blir spurt.

Ja, du som tør å stikke deg fram og velge annerledes for å skape en ny verden for kvinner og barn. Dere inspirerer meg. Hurra!

LES OGSÅ: Stopp menneskehandel

Men det største hurra-ropet går til mora som heier fram disse jentene. Du som vil noe mer. For jeg vet du finnes. Du som velger døtrene dine fremfor kollektivet som hysjer på dem. Som kjører en stille kvinnekamp.

Du som baner vei og står opp som et skjold for dem. Bare fordi du er mor. Den upolerte og slitne mora som likevel tramper i takt med tiden og har gjort jenters frihet til din kampsak. Det du aldri fikk selv.

Du har skjønt det, det lønner seg ikke alltid å høre på mora si. Det er deg jeg vil møte i 8.mars-toget. Det er deg jeg vil feire mest.

Det vil være en 8.mars-feiring etter min smak. Kommer du, lover jeg å kysse hånda di Selv om du er yngre enn meg. Æresord!

FLERE MENINGER:

* Et problem for Lier

* - Vil de gi penger til nytt tinghus i Drammen?

* Uten jernbanespor er det ingen puls i Buskerudbyen