DT skrev en sak om lærer Magnus Weggesrud 3. januar. Psykiatrisk sykepleier Berit Hogganvik hadde et debattinnlegg om saken 5. januar.

Psykiatrisk sykepleier Berit Hogganvik skriver som et svar på lærer Magnus Weggesruds åpenhet om egen legning med undring om hvorfor mennesker med en annen legning enn majoriteten absolutt må fortelle det til alle og enhver.

For min del er det tvingende nødvendig for min livskvalitet at menneskene rundt meg vet hvilken legning jeg har.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER.

Årsaken er enkel. Vi lever i et heteronormativt samfunn, noe som gjør at de man omgir seg med i svært mange tilfeller naturlig nok vil anta at du er som flertallet.

Jeg vil bli sett som den jeg er, og da er legningen en naturlig og viktig del.

La oss gjøre et tankeeksperiment. Ta vekk legningen du har og alt som følger med. Hva sitter du da igjen med? For meg blir det som å ta vekk selve fundamentet alt annet i livet bygges opp på.

Før jul ble faren min, Dag Ebbestad, og jeg invitert for å fortelle om vår historie fra da jeg kom ut av skapet for første gang, for flere hundre ungdomsskoleelever i Nedre Eiker.

LES OGSÅ: Hvor går grensa?

Der var også to flotte mennesker fra Skeiv Verden og en representant fra BRiS som blant annet snakket om seksualitet og grenser.

Nå er jeg 31 år og det er mange år siden jeg var i slutten av tenårene og usikker på egen identitet, så hvorfor var vår historie relevant?

Ulikt elevene til lærer Magnus Weggesrud, hadde ikke jeg noen lærere på skolen som var åpne om egen legning. Da tankene om at jeg var annerledes kom snikende mens jeg gikk på Drammen Videregående Skole, hadde jeg ingen forbilder og ingen å dele det som på det tidspunktet føltes skummelt, skambelagt og ensomt med.

Den innvendige boblen vokste seg stor og smertefull, og lærerne og rådgiverne så bare en frekk og ufin elev som knapt gjorde lekser og skulket time etter time.

LES OGSÅ: Digital skolehelsetjeneste til hele fylket

Ingen så gjennom fasaden. Heldigvis tok en lærer til slutt en telefon og fortalte mine foreldre hvor mye jeg hadde skulket. Det var nålestikket som skulle til for at bobla sprakk, og jeg endelig kunne være åpen om hvem jeg er og etter hvert ta min plass i det mangfoldige samfunnet vi er så heldige å leve i.

Mangfold handler om at menneskers ulikheter verdsettes og løftes opp og fram.

Jeg vil ha flere lærere som Magnus Weggesrud. Lærere som er åpne om legning, tro og tvil. Lærere som i ord og handling gir uttrykk for at det er greit å være akkurat sånn som du er, og på den måten er forbilder for oss alle. FAFOs rapport om lesbiske, homofile, bifile og transpersoners (LHBT) levekår fra 2014 gir noen klare indikasjoner på hvorfor åpenhet om legning og annerledeshet er viktig. Den dokumenterer hvordan langt flere med en annen seksuell legning enn flertallet opplever diskriminering og trakassering.

Flere lhbt-ungdommer sliter med psykiske problemer og rus enn heterofile ungdommer. Fra media og rettsvesenet kjenner vi til mange saker hvor homofile og lesbiske har blitt utsatt for grov vold.

LES OGSÅ: Hvilket land ønsker du å bo i?

For få dager siden ble tre menn dømt i Oslo tingrett for å ha kommet med grove skjellsord mot et homofilt par, og gått løs på dem til de lå igjen blodige og forslåtte på gaten.

Til tross for dette går heldigvis utviklingen i riktig retning. Det gjør den takket være lærere som Magnus Weggesrud, som bryter ned fordommer og skaper aksept med sin åpenhet.

I denne sammenhengen blir det motsatte av åpenhet hemmelighold. I sitt innlegg spør Berit Hoggansvik hvorfor det er så maktpåliggende for oss med en annen legning enn flertallet å måtte fortelle om det til andre.

Hvilket trykk er det som letter når en får sagt noe om det, spør hun videre.

LES OGSÅ: Saklig debatt er bra!

Vel, Berit, «jævla homo» er fortsatt et velbrukt skjellsord i norske skolegårder og på sosiale medier, følelsen av å være annerledes blir for noen så altoppslukende ille at de velger å forlate livet, for noen blir konsekvensen av frykten for egen annerledeshet rusmisbruk.

Som oftest er det de indre demonene som er de største.

Ved å snakke om det og bruke andres åpenhet som et lys i det mørket mange som føler seg annerledes opplever, vil de som sliter med egen identitet og legning sakte, men sikkert merke at trykket letter før det slipper taket helt. Derfor er lærerens åpenhet så utrolig viktig.

Et paradoks er at verken jeg eller noen av de homofile og lesbiske jeg kjenner ønsker å gjøre vår legning til et stort poeng.

Men gjentatte ganger blir vi tvunget til skrive avisinnlegg, delta i debatter, gå i demonstrasjonstog og rope høyt når mennesker med holdninger som Berit Hoggansvik åpent blottlegger sin uvitenhet, historieløshet og manglende forståelse.

Min bønn for det nye året er at det gir mer åpenhet, mindre fordommer og at det bringer oss flere store skritt i retning av en tid hvor aksepten for minoriteter er så stor at ingen trenger å proklamere sin annerledeshet for å bli sett som de er.

FLERE AKTUELLE MENINGER FRA DT.NO:

* Hvem skal få oppleve Trillemarka?

* Jeg var litt tøff med deg, Vegard Hansen...

* «Jeg er ikke gudsfornekter»