«Ta ordet!» er parolen for årets 8. mars-markering i Drammens Teater.

Ytringsfriheten er vernet i Grunnlovens § 100, så her skulle det være fritt fram for den som måtte ha noe på hjertet.

Så enkelt er det dessverre ikke. Det går tydelig fram av underteksten i programmet: «En kveldstime om mot, frykt, sosial kontroll, sjikane, begrensninger og muligheter.»

Den er ikke tilfeldig valgt. Det har mange kvinnelige stemmer i den offentlige samfunnsdebatten smertelig fått erfare.

LES OGSÅ: Vi vil ha mer likestilling

Likestillingsloven har en egen paragraf som forbyr trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering (§8). Arbeidsmiljøloven har lignende bestemmelser. Straffeloven inneholder forbud mot hatefulle ytringer, men er dette nok?

Virkeligheten viser med all tydelighet at svaret er nei. Det er forsket lite på hatefulle ytringer i Norge, men noe vet vi. Vi vet at kvinner oftere får nedsettende kommentarer om seksualitet og utseende enn menn.

LES OGSÅ: Kvinnekamp på villspor

Forskjellen er så stor som 20 mot fire prosent (Meld. St. 7 (2015-2016)). Kommentarfelt og sosiale medier er ofte stedet der dette skjer. Kvinner fra etniske minoriteter er særlig utsatt.

De hetses fordi de er kvinner, får rasistiske kommentarer, noen opplever hets og sosial kontroll fra «sine egne».

LES OGSÅ: «Er du feminist?»

36 prosent av minoritetsbefolkningen oppgir at de som følge av negative kommentarer er blitt mer skeptiske til å ytre seg, mot 19 prosent i befolkningen for øvrig (Meld. St. 7).

Kvinnelige politikere og journalister opplever truende seksualisert trakassering oftere enn sine mannlige kolleger.

LES OGSÅ: Hva betyr 8. mars?

Ett av mange eksempler er sjikanen Drammens Tidendes kvinnelige politiske redaktør ble utsatt for på tampen av fjoråret. Et annet er truslene mot Arbeiderpartiets nestleder, Hadia Tajik.

Høyres Kristin Clemet reagerte med følgende utsagn på sin blogg (2014): «Det er trist å måtte si det, men Hadia Tajik er antakelig den første statsråden i Norge som har mottatt trusler for den hun er – og ikke for det hun gjør eller sier. Hun må altså ha livvakt på grunn av trusler som kommer fordi hun – i tillegg til å være rogalending og norsk – har innvandrerbakgrunn, er mørk i huden og muslim.»

LES OGSÅ: Ikke gjør som mora di sier!

Et tredje eksempel er vår prisbelønte forfatter, Amal Aden fra Hønefoss, som av sikkerhetsgrunner er blitt frarådet å delta i offentlige debatter, og som opplever å bli avvist av somaliske drosjesjåfører.

Mange modige kvinner lar seg ikke skremme til taushet, men det er lett å forstå at noen av hensyn til seg selv og sine nærmeste, velger å trekke seg tilbake.

Slik hets er derfor også et angrep mot demokratiet og ytringsfriheten. Alle rammes. Vi må derfor ta kraftig til motmæle mot hetserne.

Kvinner i Drammen viser vei ved å sette rasisme og kvinnediskriminering på agendaen under årets 8. mars-feiring.

FLERE AKTUELLE DEBATTINNLEGG:

* Ekte mannekjærlighet

* Et problem for Lier

* Tut, kjør og mer utslipp