Gå til sidens hovedinnhold

Byplanavdelingen viser alvorlig mangel på faglighet i behandlingen av plansaker

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Plan- og byggesaker som omhandler tung fortetting i Drammens småhusområder har satt fart på debatten om kommunens behandling av de såkalte eplehageutbyggingene. Både innbyggere og lokalpolitikere etterlyser en småhusplan for å få klarere retningslinjer i byggesaker og planprosesser som av stadig flere oppfattes som utbyggerstyrt og ute av kontroll.

Det som hittil har vært lite fremhevet i debatten er at Drammen allerede har et utmerket planverktøy i form av kommuneplanen fra 2015.

Planen gir klare bestemmelser og føringer for hva som skal være styrende prinsipper for utbygging i småhusområdene. Kommuneplanen fastslår at fortetting ikke skal medføre økning i trafikk og at nybygg skal underordne seg og ivareta verneverdig bebyggelse. Planen vektlegger tilstrekkelige og gode uteoppholdsarealer i tilknytning til boliger, og at det skal fremmes et mangfold i boligtyper.

Ikke minst skal all fortetting tilføre naboskapet kvaliteter.

Drammen har særpregede småhusområder relativt tett på sentrum, egenskaper som er prisdrivende og attraktive fra utbyggeres synspunkt. Flere tomteeiere ser muligheter for stor økonomisk gevinst ved salg og utvikling.

Det er et stort paradoks at mange av prosjektene som nå dukker opp i Drammens hager og nabolag svekker de kvalitetene som gjør det attraktivt å bygge og bo nettopp her.

Byplansjef Herdlevær har uttalt at dagens planverktøy er for svakt og at vurderingen av utbyggingssakene derfor blir skjønnsbasert fra kommunens side. Det unndrar ikke byplanavdelingen fra et klart ansvar som forvalter av det eksisterende plangrunnlaget og det organet som skal ivareta faglige begrunnelser i plan- og byggeprosesser.

Når man ser på det åpenbare misforholdet mellom kommuneplanens føringer og planforslagene som ligger til behandling, er det grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved planavdelingens utøvelse av skjønn.

Det aktuelle utbyggingsforslaget i Heiaterrassen 6 er et tydelig eksempel på problemstillingen. Flertallet av bystyrets representanter går nå inn for å forkaste hele planforslaget med begrunnelse i at det ikke er trafikksikkert og fremstår som fullstendig malplassert i konteksten. Forslaget er også åpenbart problematisk med hensyn til vern av den eksisterende jugendvillaen på eiendommen. Det at både kommunens saksbehandler og rådmannen velger å anbefale det samme planforslaget og legge det ut til førstegangsbehandling er både alvorlig og lite tillitvekkende.

At utbygger her har hatt et tett samarbeid med kommunen i 1,5 år uten at de fagansvarlige har stilt spørsmål ved de grunnleggende forutsetningene for utbyggingen er svært kritikkverdig.

Dette er et prosjekt som skulle ha vært stanset eller ha møtt klare restriksjoner allerede i oppstartsfasen, og på denne måten ville også en bedre forutsigbarhet for utbygger vært ivaretatt.

Det høye konfliktnivået i tilknytning til fortettingssakene forklares fra utbyggersiden med folks frykt for det nye og det advares mot nabostyrte prosesser.

Det ligger et stort ansvar i å forvalte særpreget på en måte som viderefører kvalitetene fremfor å utslette dem for all fremtid.

Jeg mener konfliktene er et symptom på dårlig begrunnet arealforvaltning. Det er nødvendig å ta problemstillingene på alvor hvis Drammen skal nå sitt mål om byvekst med kvalitet.

Fellestrekk i fortettingssakene er at det dreier seg om lavblokker hvor et stort antall boenheter med tilsvarende antall P-plasser medfører trafikkøkning i lokalområdene. Vi snakker altså om en bilbasert fortetting.

Det virker lite klokt å legge til rette for mer privatbilisme i boligområdene når det er et overordnet mål å redusere trafikken i Drammen.

Etter at Drammen klarte å gjennomføre en snuoperasjon på omdømme blir stadig flere oppmerksomme på Drammens kulturarv og unike bygningsmiljøer.

Det ligger et stort ansvar i å forvalte særpreget på en måte som viderefører kvalitetene fremfor å utslette dem for all fremtid. Flere av de omstridte sakene berører verneverdig bebyggelse, enten gjennom rivning, kraftig ombygging eller svekking av et helhetlig bygningsmiljø.

Store leilighetsbygg på små tomter gir uten tvil en økning i antall boliger i tillegg til stor økonomisk gevinst for en utbygger sammenlignet med mer arealkrevende småhusbebyggelse. Men det representerer ikke et mangfold i boligtyper.

Lavblokkene har et identitetsløst formspråk og fremstår som standardiserte bygg som kunne ha ligget hvor som helst.

Boligprosjektene fremstår ekskluderende i kraft av ensidig utforming, og tett-lav bebyggelse som rekkehus og tomannsboliger er fraværende. Høy utnyttelsesgrad på begrenset areal gir boliger med små og dårlige utearealer. Lavblokkene har et identitetsløst formspråk og fremstår som standardiserte bygg som kunne ha ligget hvor som helst.

Det er trist å se at potensial for mangfold i boligsammensetning og nyskapende boligarkitektur blir til bortkastede muligheter.

Det er et tydelig brudd mellom kommuneplanens bestemmelser om kvalitet, trafikkreduksjon, mangfold og vern og utbyggingsforslagene vi nå ser i Drammens bydeler. Som fagperson er det provoserende å lese planforslag hvor samsvar med det overordnede plangrunnlaget er fraværende og argumentasjonen bygger opp under en høyest mulig utnyttelse. Kommunen viser en urovekkende ansvarsfraskrivelse gjennom å peke på bystyret som beslutningsmyndighet fremfor å stille kvalitetskrav til utbyggere og arkitekter.

Ansvarsfraskrivelse og fravær av forvaltning går i ytterste konsekvens på rettssikkerheten løs.

 

Hva skal vi med nye planverktøy dersom byplanavdelingen ikke viser evne til kvalifiserte faglige vurderinger eller vilje til å følge opp de bestemmelsene som allerede foreligger?

Som innbygger forventer jeg at plangrunnlaget forvaltes på en måte som ivaretar forutsigbarhet i byutviklingen for alle parter. Verken en nabostyrt, utbyggerstyrt eller politikerstyrt prosess gir helhetlig byutvikling.

Ansvarsfraskrivelse og fravær av forvaltning går i ytterste konsekvens på rettssikkerheten løs.

Nybygg i Drammens småhusområder kan være positivt for både byen, utbyggere, naboer og lokalområder, men da må det gjøres på riktige premisser.

For å oppnå det trenger vi en faglig sterk byplanavdeling som stiller krav til funksjonell, miljømessig og estetisk kvalitet i nye byggetiltak og definerer tydelige spilleregler for utbyggere og arkitekter.

LES OGSÅ: 

Kommentarer til denne saken