«Jeg synes ikke Beatles var populære»

REALITETSORIENTERING: Leder av Drammen Høyre, Fredrik A. Haaning, skriver om ønsker og realiteter for Drammens utvikling.

REALITETSORIENTERING: Leder av Drammen Høyre, Fredrik A. Haaning, skriver om ønsker og realiteter for Drammens utvikling. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerDer er ofte stor forskjell mellom hvordan vi oppfatter ting og hvordan virkeligheten faktisk er.

Å forholde seg til realiteter kan både være ubehagelig og vanskelig.

I politikken kan det også være en bevisst handling å ikke forholde seg til virkeligheten.

Etter presidentvalget i Amerika har vi fått et nytt uttrykk; Alternative fakta eller alternativ virkelighet.

Det å benekte fakta eller unnlate å realitetsorientere seg har blitt nærmest dagligdags i presserapporter fra Det hvite hus i Washington DC. Dette er imidlertid ikke noe nytt, ei heller i Norge.

Politikken er full av eksempler på at man ikke forholder seg til virkeligheten, men bygger sin retorikk på egne oppfatninger av hvordan ting er.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

I tillegg kan man, i mangel av kunnskap hos velgerne, fordreie virkeligheten slik at den passer inn i et selvvalgt bilde av kaos, problemer, dårlig styring, udugelighet og ansvarsfraskrivelse. Politiske motstandere snakker ned motpartens mål og metoder, og går ikke av veien for å fremstille saker på en helt annen måte enn hva realitetene tilsier.

Et godt eksempel er situasjonen i arbeidsmarkedet de siste tre årene.

Norge har vært gjennom en gedigen nedtur i sysselsettingen på grunn av den lave oljeprisen, som har medført at titusenvis av arbeidsplasser i oljeindustrien og relaterte virksomheter har blitt borte. De samme arbeidsplassene ble etablert årene i forveien fordi oljebransjen stadig ekspanderte i et stigende marked.

Nå hevdes det at den borgerlige regjeringen ikke har klart å skape nok private arbeidsplasser i denne regjeringsperioden, men at den rødgrønne regjeringen som satt fram til 2015 klarte det årene i forveien.

Dette faller på sin egen urimelighet og er et godt eksempel på alternative fakta.

Det er beregnet at Drammensregionen vil utvikle seg kraftig de neste tiårene, med en estimert befolkningsøkning på cirka 50 prosent innen 2036.

Dette innebærer stort behov for arbeidsplasser, nye samferdselsløsninger, mange nye boliger, nye skoler, barnehager, helsetilbud, kultur- og idrettstilbud, for å nevne noe. Vi må akseptere endringer basert på virkeligheten, enten vi ønsker det eller ikke. Det foregår en global sentralisering hvor en stadig større del av verdens befolkning velger å bo i byer og tettsteder.

Dette skjer også i Norge, og vi kan med forskjellige politiske virkemidler arbeide for å opprettholde vår distriktsprofil, men vi kan ikke nekte folk å flytte til sentrale strøk.

Det å gjennomføre en kommune- og regionsreform er helt nødvendig for å sikre gode tilbud til befolkningen både i byene og distriktene. Vi må effektivisere driften av offentlig virksomhet.

Dagens/fremtidens kommunikasjonskanaler og samferdsel gjør avstander mye kortere enn for bare noen få år siden.

Realiteten er at vi ikke har råd til å la være å gjøre endringer i måten vi organiserer oss på og det vil presse seg fram, enten vi ønsker det eller ikke. Vi må forholde oss til at all persontrafikk i sentrumsområder ikke kan løses med privatbilisme selv om bilene etter hvert slutter å forurense. Det er rett og slett ikke plass til alle disse bilene – verken på veiene eller når de skal parkeres.

Vi må satse på alternative løsninger med jernbane, buss, sykkel og gange.

Dette innebærer nye løsninger og at vi må være villige til å omstille vår hverdag i sentrumsområder, enten vi ønsker det eller ikke. Det er gjennomgående nasjonal politisk enighet om at det skal satses på knutepunkts-utvikling i hele landet. Vi skal bygge boliger og næringsaktivitet i byer og rundt kollektivknutepunkter.

Med den predikerte økningen av innbyggere, arbeidsplasser og samferdsel i Drammen, vil presset på sentrums-arealer øke kraftig.

Tomteverdiene stiger og det er nødvendig å bygge tettere og høyere for å kunne gjennomføre målsettingen om utvikling av sentrumsområder. Dette innebærer at utidsmessig bebyggelse må vike for nye bolig- og næringsbygg samtidig som vi utvikler nye knutepunkter i randsonen av byen.

Skal vi at vare på verneverdig bebyggelse og samtidig bygge leiligheter og næringsbygg i sentrum, må vi være villige til å bygge rekkehus, eneboliger og næringsbygg for plasskrevende virksomhet utenfor bykjernen.

Det er ikke plass til alle typer boliger og virksomheter i sentrum, enten vi ønsker det eller ikke.

I Drammen går cirka 80 prosent av kommunens budsjett til å dekke kostnadene til helse- og omsorg, skole og utdanning.

De resterende cirka 20 prosent av kommunes midler skal gå med til å dekke alle andre kostnader.

Ekstraordinære investeringer må finansieres med låneopptak, oppsparte midler eller salg av eiendeler.

Kommunen har, etter manges oppfatning, mer enn høy nok gjeld i dag. De oppsparte midlene er helt nødvendig for å sikre innbyggernes tilbud selv om de økonomiske rammebetingelsene skulle endre seg. Noen prosjekter er av en slik størrelse at salg av store offentlige eiendommer er eneste mulighet for å kunne finansiere bygging.

Det blir da et spørsmål om man ønsker å realisere slike, store planer eller ikke.

Det er ikke grunnlag for å få i pose og sekk, enten vi ønsker det eller ikke. Vi må forholde oss til realitetene.

Beatles var- og er fortsatt veldig populære.

LES SISTE NYHETSSAKER OM DRAMMEN OG BYUTVIKLING:

* – Næringsvekst gir kulturvekst, ikke omvendt

* Gjev pris til Union Brygge

* Dette vil være et uopprettelig hærverk

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags