Med superbusser kan vi bygge en bybane uten skinner

FREMTIDEN KAN VÆRE ELEKTRISK: Ragnhild Larsen-
Nyhus Haaning (innfelt), styreleder i Næringsforeningen i Drammensregionen, skriver om fremtidens muligheter innenfor samferdsel i drammensregionen. Bakgrunnsbildet viser pendlere som kommer ut av en elektrisk smartbuss som ble testet ut i Paris tidligere i år.

FREMTIDEN KAN VÆRE ELEKTRISK: Ragnhild Larsen- Nyhus Haaning (innfelt), styreleder i Næringsforeningen i Drammensregionen, skriver om fremtidens muligheter innenfor samferdsel i drammensregionen. Bakgrunnsbildet viser pendlere som kommer ut av en elektrisk smartbuss som ble testet ut i Paris tidligere i år. Foto:

Av
DEL

MeningerByutvikling, trivsel, vekst og ivaretagelse av gode lokalområder fordrer tilgjengelighet, enkel og effektiv forflytting mellom bosted og arbeidsplasser. Persontransporten må flyttes fra bil til kollektive løsninger.

Kollektivtransport blir ikke hva den har vært. Morgendagens løsninger vil være helt forskjellig fra hva vi har i dag, og det finnes flere foregangsprosjekter verden over som vi kan lære av.

I Næringsforeningen er et av våre strategiske mål å involvere oss i arbeidet med effektivisering av samferdselssektoren i regionen, inkludert tiltak som ivaretar næringslivets transportbehov, hvor vi vektlegger miljøet og utvikler et konkurransedyktig kollektivtilbud.

I Drammensregionen kommer det elektriske busser i 2018 på strekningen Drammen-Mjøndalen. Disse har batterier med pantografer og nattlading. Vi får nye energibærere og nye busstyper.

Et begrep er Superbuss – som beskriver buss-systemet, ikke selve bussen. Det er busslinjer med stor kapasitet og egne kjørefelt. Bus Rapid Transit (BRT) finnes i dag i en rekke byer verden over. Konseptet går på «Tenke bane - bygge buss». Det er mye rimeligere enn bane. Curitiba i Brasil var først med superbusser – 28 meter lange med 250 passasjerer. De har høy hastighet og få stoppesteder, og egner seg godt mellom lokalsenter/lokalområder.

En skotsk studie av 80 bybane- og 60 superbuss-løsninger viste at utbyggingskost for bybane er inntil fire ganger så høy som for superbuss.

Både infrastruktur og kostnadene for det rullende materiellet favoriserer bussen. Transport økonomisk institutt har de samme konklusjonene i en studie: 60-75 prosent lavere investeringskostnad i en bussløsning.

Trondheim er i teten i landet mht superbusser. De skal kjøre ofte på egen trasé, blir prioritert i lyskryss og passasjerene må kjøpe billett før ombordstigning.

Ved en bymiljøavtale deler Trondheim og staten kostnader på 2.8 milliarder kroner til traseer, holdeplasser, pendlerparkeringer og bussdepot. Iverksettes august 2019. Drosjer og el-biler får ikke bruke kollektivfilene, der skal superbussene kjøre alene.

Flybusser og regionbusser får stoppnekt på superbussholdeplassene, da lange stopp for billettering og bagasjehåndtering forsinker superbussene.

På Nord-Jæren (Stavangerregionen) bygges et av de største bussveisystemer i Nord-Europa med 21-meters busser kalt Bussway. 35 kilometer, busser med 127 passasjerer, investeringer på 4.5 milliarder kroner og åpning i 2021.

I nye Drammen og i nabokommunene kommer mange nye tiltak de nærmeste årene.

Nye kommunegrenser, det nye sykehuset, Fjordbyen, nye kollektivtrafikkløsninger i forbindelse med Buskerudbyen og annet.

I Næringsforeningen ser vi flere muligheter i dette:

1) Vi ønsker å drive nye teknologiske løsninger fremover i Drammensregionen – som innen kollektivtransport.

2) Vi ønsker å styrke innbyggernes tilhørighet til bydelene.

Vi ønsker å knytte bydelene sammen ved moderne kollektivløsninger – ofte kalt metrobusser. Vi trenger kanskje «superbusser» for de lengre rutene, men også tversgående metrobusser.

3) Vi trenger større pendlerparkeringer mange steder.

Innen Drammensregionen er 16 hittil etablert: Busstoppene Dunserud, Darbu, Knivedalen, Ormåsen, Lerberg, Lyngås, Heiatoppen og ved togstasjonene Lier, Brakerøya, Drammen, Gulskogen, Mjøndalen, Steinberg, Hokksund, Vestfossen og Darbu. Halvparten av dem er fulle allerede kl. 0700 om morgenen.

«Park & ride» ble introdusert i USA i begynnelsen av 1950-årene. Dvs. at trafikanten kjøres til knutepunkt og reiser kollektivt videre.

ykkelparkering ved stasjon er blitt mer populært. I Nederland er nær 50 % av kollektivtrafikantene syklister.

Omfanget av innfartsparkering med sykkel øker sterkt ved sikker og overbygget sykkelparkering.

En teknologisk nyskapende drammensregion innen helse, grønt, transport, logistikk og energi er blant de fremtidige mål for Næringsforeningen.

Fremtiden er kø- og utslippsfri.

LES OGSÅ: Jan Moberg: – Drammen har et ufortjent godt rykte

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags