Mor og barn må få være sammen – fra første stund

Foto:

Av
DEL

MeningerFor å skape trygge individer er ingenting viktigere enn tett kontakt mellom mor og barn fra første stund. Derfor overrasker det meg stort at det foreslås at fødsels-, barsel- og nyfødt- intensivavdeling skal splittes når det bygges nytt sykehus.

Å føde barn er det kuleste jeg har gjort. Samtidig er det det mest skremmende og utfordrende jeg tror jeg noen gang vil oppleve.

Fra jeg ble gravid gleda jeg meg til å oppleve privilegiet det er å skape og bringe liv til verden. Jeg så på fødselen som et ritual, en opplevelse der jeg ikke bare skulle føde et lite, nytt menneske, men at også mitt eget liv skulle fødes inn i en ny fase.

Jeg skulle bli mor.

For å forberede meg så jeg et titalls episoder av «Fødeavdelingen» på TV, jeg leste mye om hva som skjer i kroppen og i hjernen under fødsel, jeg lærte om hormoner og om den ideelle settingen for å gjennomføre en best mulig, naturlig fødsel.

På sykehus.

I god tid pakka jeg fødebag med elektriske stearinlys, radio med en energisk spilleliste, motivasjonskort og power-smoothie. Da riene satte i gang tidlig en lørdag morgen, var jeg klar.

32 timer senere var det ingenting jeg heller ville enn å hoppe med hodet først fra sykehusbalkongen.

Å forsøke å føde i et fysisk miljø som minner mer om sykdom og død enn liv, hadde satt sine spor i kroppen min, og det var et faktum at fødselen hadde stoppa opp. Jeg var utslitt.

Hadde det ikke vært for at jeg hadde en fantastisk jordmor, hadde dattera mi blitt tatt med keisersnitt.

Det viste seg fort at fødselen ikke bare hadde vært tøff for meg, men også for den lille. Hun måtte på nyfødtintensivavdeling. Vi blei trilla fra 4. til 11. etasje, hun fikk på seg maske og hjertemonitor. Utslitt, trøtt, redd og glad holdt jeg lille i hånda, mens jeg blødde, grein og lo. Men det var greit, for vi var sammen. Jeg, pappaen og lille.

Så kom beskjeden fra sykehuset: «Du har ikke lov til å være her».

Som nybakt mor er man pasient på barsel i 4. etasje, og det forventes at man sover der. Alene. Mens barn og mann befinner seg sju etasjer over.

Jeg ønska å slå noen. Ingen skulle få ta meg vekk fra dattera mi!

Igjen kom verdens beste jordmor til unnsetning. Hun jobba to timer overtid den dagen, for å sørge for at jeg skulle få sove med familien min i 11. etasje. Hun vant kampen mot byråkratiet, og hun sørga for at det kom en jordmor og så til meg to ganger i løpet av natta.

Det gjorde at jeg fikk ro, søvn, trygghet og mulighet for å amme ungen min. Noe som var svært viktig for meg – og som ut ifra retningslinjer på helsestasjonen, også er viktig for norsk helsevesen.

I løpet av svangerskap, fødsel og barseltid, er det ingenting som står klarere for meg enn at kvinnehelse er helhetlig. Man kan ikke skille mage fra underliv og hode. Fungerer ikke det ene, fungerer ikke det andre. Som skapere av liv fortjener kvinner helhetlig oppfølging i denne delen av livet. Det kommer ikke bare henne, men hele den oppvoksende generasjon, til gode.

Min historie er bare en av tusenvis av fødehistorier fra Drammen sykehus.

Kjære prosjektdirektør Rune Abrahamsen og dere andre som bestemmer hvordan nye samfunnsborgere og mødre skal ha det de mest sårbare timene i sitt liv: Jeg ber om at dere handler med tanke på helhetlig kvinnehelse, framfor kortsiktige økonomiske besparelser.

Trygge mødre og trygge barn vil være en berikelse for samfunnet. Gi oss en god start, og vi vil skape en god framtid.

LES NYHETSSAKENE HER:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags