Når jeg tenker tilbake på oppveksten min i blokkene på Tranby, får jeg opp et tydelig bilde av nabokjerringa. Hun som dro gardina lett til side og tittet ut når vi gikk til skolen, og som sto på verandaen og fulgte med når vi kom hjem. Hun som ikke var redd for å rope høyt når urett skjedde på lekeplassen, og som hadde en mening om alt vi foretok oss. Hun vi tidvis kunne være litt redde – i hvert fall jeg, som ikke likte høye stemmer.

Som unge skjønte jeg ikke at bak den gardina var det et varmt, bankende hjerte som brydde seg. Om oss – og om meg.

For noen uker siden var jeg på en av mine sjeldne turer på Liertoppen. I kassen på Meny kjente jeg en hånd på armen, og da jeg snudde meg spurte vedkommende forsiktig om jeg husket henne igjen etter alle disse årene.

Helt spontant klemte jeg henne, for selvsagt husket jeg henne – selveste nabokjerringa, som jeg ofte både tenker på og snakker om i foredrag.

I løpet av det korte møtet vårt, rakk hun å si at hun har tenkt mye på meg i årene som har gått, og at hun er glad for å se at jeg klarer meg så bra. Før vi gikk fra hverandre, ga hun meg streng beskjed om aldri slutte å snakke og skrive om hvordan voksne kan se og forstå barn. Og føyde til at hun selv skulle ønske hun hadde visst om andre måter å vise at hun brydde seg om oss ungene på – og særlig de som hadde det tøft – enn å kjefte og passe på at vi oppførte oss.

Den lille praten fikk meg til å tenke på hva det egentlig vil si å bry seg, og hvordan det man kan vise det:

Barn føler seg sett og verdsatt når de blir husket for noe fint de har gjort. I tillegg til å lære seg navn, se og hilse på, kan det bety uendelig mye for et barn at en voksen inviterer til en samtale ved å si: «Jeg hørte at du hadde tegnet den fine tegningen som henger i gangen, stemmer det?»  «Så heldig broren din er, som får gå til skolen sammen med deg hver dag.» Det er ikke sikkert du får så mye respons, men barnet vil garantert huske deg neste gang dere møtes.

Barn får følelsen av å bli lyttet til nå voksne lar være å se på klokken, og lar dem prate uten å avbryte.

Det å være en god lytter handler også om å anerkjenne barnets opplevelse uten å korrigere eller å stille kritiske og konfronterende spørsmål.  I stedet for å buse ut med egen oppfatning og mange velmenende råd, kan det oppleves godt for et barn om du heller sier: «Nå har jeg hørt på det du sier, og det gir meg mye å tenke på. Har du lyst til å høre hva jeg tenker om dette?». Det gir barnet mulighet til å reservere seg, da noen barn er «ferdige med saken» etter at noen har tatt imot og hørt på dem.  

Å bry seg handler også om å inkludere og la et barn få være en del av dine hverdagsaktiviteter.

Du kan spørre om dere skal rake utenfor oppgangen sammen, eller du kan lage plass til et barn til rundt bordet når egne barn skal gjøre lekser eller når dere skal legge Marshmallows på grillen.

Barn blir trygge når voksne rundt dem signaliserer at de er trygge og tydelige.

Enkelte barn, som kan virke «slemme» og på ulike måter er utfordrende, trenger voksne som holder ut med dem og tåler dem akkurat slik de er. De trenger voksne som smiler og aldri gir opp. Mange er redde for å gripe inn dersom en unge går over dine eller andres grenser. Men sannheten er at det vil være til stor hjelp for det barnet at du tør å stoppe det, og samtidig sier noe om hvorfor.

Ikke alle har lært hvordan de påvirker omgivelsene sine, og trenger derfor stødige, varme voksne som kan fungere som et speil.

Hvert år møter jeg hundrevis av barn og unge, og gjennom min kontakt med dem, vet jeg at mange av dem aldri opplever å bli spurt om hvordan de har det – til tross for at de sovner i timen, stadig er i konflikt med andre, er frekke og uoppmerksomme, glemmer å gjøre lekser, aldri er ute og leker eller slutter å komme på trening.

For barn i vanskelige situasjoner, kan én omsorgsfull voksen som stopper opp, som gir av seg selv og sin tid, som spør hvordan det går og venter på svaret, bety uendelig mye.

Du trenger verken erfaring eller kunnskap for å være en betydningsfull voksen. Men det du trenger, er raushet til å se bakenfor, og mot til å bry deg.

LES DE SISTE LØRDAGSSPALTENE HER: