Quo vadis, sjøfartsbyen Drammen?

Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerAv almen interesse for berørte drammensere er Drammen Havn i fokus. En kronikk fra Tangen velforening og et redaksjonell artikkel signert journalist Børre Ivar Lie h.h.v. 15. og 16. mai varsler med krigstyper frykt for monsterhavn og containere.

Det antydes at en «snikutbygging» av Drammen Havn ligger i kortene. Men vi er ikke historieløse i Drammen, er vi vel?

LES SAKENE HER:

Drammen har vært en sjøfartsby med skipstrafikk helt fra vikingtiden. På 1500-tallet var virksomheten dominert av hollendere som hentet tømmer, og i 1701 toppet Drammen tollisten over skipsanløp, langt foran så vel Kristiania, Arendal og Langesund.

Vi som vokste opp på Tangen i 50–60 årene husker skip på rad og rekke fra Myrkaia til Tollboden.

Fred. Olsen, Wilh. Wilhelmsen og utenlandske rederier hadde faste anløp. Og på Holmen lastet Den Norske Syd-Amerikalinjes Cometa, Sunda og Borgland avispapir fra Follum for Argentina og Brasil. Siden ble Drammen bilhavn, med oppturer og nedturer, styrt av et konkurransepreget logistikkmarked. Tangen velforening nevner i sitt innlegg en rapport fra Bergen. Her hevdes det at en mindre supplybåt slipper ut like mye forurensning per døgn som 4800 biler. Sikkert riktig. Men utfordringen for Bergen er ikke supplybåtene, men daglige anløp i sesongen fra mai til oktober av 2–5 cruiseskip i megaklassen 80.000 brt eller mer.

Bergen valgte å satse på cruiseanløp framfor en sentrumsnær containerhavn. Det har i ettertid vist seg at passasjerer på cruisebesøk i Bergen ikke er noen «kioskveltare» for byens handelsstand.

Cruiseskipenes forurensning tåkelegger byen mellom De sju Fjelde enkelte dager. Problemet kan reduseres ved å installere landbasert strøm. Men det koster skjorta. Bergen valgte bort containerhavn fremfor cruisetrafikk og må nå leve med konsekvensene. 

Drammen hadde for noen år siden en visjon om å bli en ettertraktet cruisedestinasjon. Det endte med ett skipsbesøk.

Et eldre cruiseskip med Østtysk hjemmehavn «Deutschland» fortøyde ved Tollbukaia. Noen passasjerer tok en tur på Torget og på Spiraltoppen før de gikk om bord igjen. Dett var dett. Siden har ingen sett verken dem eller andre cruiseturister på Drammen Havn. Drammen Havn, som er et kommunalt eiet foretak, har helt sikkert en visjon og en strategisk plan med den tillyste utbyggingen av containerhavnen.

Da en container neppe drar på shopping i byen og etterlater klingende mynt hos handelsstanden, kunne det vært interessant med et samfunnsregnskap. Hva betyr inntekten av en container i vår felles kommunale kasse?

Hvilke utgifter må påregnes for å tilfredsstille miljøkrav fra nærliggende bo- og aktivitetsområder? Det ser ut til at utbygging av en containerhavn er valgt som et satsingsområde. I vår tid med sterk fokus på effektiv logistikk, er det en kjent sak at Drammen har flere konkurrenter om containerhavn på Østlandet. Men Drammen har et fortrinn med sin «kinderegg»; infrastruktur sjø, jernbane, motorvei. Og containerne som ikke befordres videre, ja, de har jo med seg varene vi vil ha også i Drammen. Det er med containere varer ankommer i 2018. De negative forhold som påpekes i den utløste debatt må tydeliggjøres.

Sjøfartsbyen Drammen ser ut til å bestå, men er vi, i likhet med bergenserne, villige til å leve med konsekvensene av VÅRT valg?

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags