Russefeiringen er et overmodent fenomen som fortjener en bred samfunnsdebatt

Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerEn kan ikke unngå å få med seg de forferdelige scenene fra Ios og Kos i nyhetsbildet om dagen. Jeg antar at kommende russ reiser på ferie av de samme grunner som du og jeg gjør, avslapning og opplevelser (i yngre dager også for å slå ut håret litt).

Det fremstilles som at kommende russ reiser for å slå ut mer enn håret, for å si det sånn.

Lemlestelse og lidelse er to stikkord som gjentas i nyhetene og et politi som truer med straffeforfølgelse når de skyldige setter sine solbrune bein på norsk jord igjen.

Jeg har vært en positiv stemme inn i forhold til russefeiringen og det ønsker jeg fortsatt å bli assosiert med, men jeg er ikke naiv.

De aller fleste 00'ere er skikkelige folk.

De er hardt arbeidende jenter og gutter med høye krav til egne prestasjoner. Kjekk norsk ungdom som nå antakelig som gruppe får ei alvorlig ripe i en lakk som ikke er helt blank fra før.  

TV-bildet er et sterkt medium som ikke legger noe filter imellom og det er hjerteskjærende bilder vi får se.

Ungdom jager i flokk og med menneskelig lidelse som resultat. Lidelse i dobbelt forstand fordi det som er straffbart både i Hellas og i Norge kan, og skal, straffeforfølges her hjemme også, informerte NRK Dagsnytt på radio tirsdag denne uken.

Nyere forskning viser at den utbredte volden er et relativt nytt fenomen i russefeiringen.

Slåsskamper avtales via sosiale medier og jeg må nesten le over hvor naiv det går an å bli. Arrangøren nede på Ios har løsningen på problemet klart: neste år sørger vi bare for at de rivaliserende skoler/busser kommer hver sin uke.

Eh, særlig! Og jeg er dronningen av Saba ...

Hva er det som får kjekk, norsk ungdom til å jage andre ungdommer inn i smerte? Er det så enkelt som at det er flokkmentaliteten som overtar og den individuelle identiteten som undertrykkes? Er det noe som skal forsvares? Ære, renommé eller rykte?

Spørsmålene er mange og jeg har ikke svar på alle, men om det handler om ære for skolen eller bussen, hva slags ære er det vi da snakker om?

Den må i beste fall være imaginær. Hva slags holdninger er det vi fremviser når vi forsvarer ære? Og hvem sin ære? Jeg er f. eks helt sikker på at rektorene på de ulike skolene ikke synes at denne type oppførsel er direkte ærefull.

Forskere sier at denne oppførselen vitner om en gammeldags kultur som de trodde dagens unge ikke bekjente seg til.

Det vi ser i TV-ruta er gutter på jakt og jenter i bikini. Er r dette med slåssing og et litt ullent kvinnesyn et gutteproblem? Mye av forskningen kan tyde på det.

Som russemamma i fjor satte jeg kveldsmaten på tvers da jeg ble kjent med at single, edru jenter ikke var velkomne på enkelte guttebusser i Drammen.

Jeg sa visstnok veldig høyt noe om å ha «baller nok til å stå imot presset», men det er ikke lett å være den eneste som sier imot flokken. Jeg tror nettopp det med flokkmentalitet har alt å si og at det er lettere å pushe grenser for uakseptabel oppførsel når du er sammen med dine og følger de interne reglene på bussen.

Jeg må dessverre nok en gang komme tilbake til det uomtvistelige ansvaret vi som foreldre har. Selv om poden har fylt 18 er det vel reglene i foreldrehjemmet som fortsatt gjelder? Kua (og oksen) må huske hvordan det var å være kalv.

Avtroppende som jeg er fra videregående skole tillater jeg meg også å oppfordre skolene til å ha enda tettere dialog med russestyrene og helse/politi.

Men ikke glem foreldrene!

Vi arrangerte en veldig bra temakveld for foresatte på Drammen videregående skole i fjor høst. Måtte alle skolene i hele Buskerud se til Drammen og gjøre det denne høsten.

Her er foreldre en uvurderlig ressurs. Det er jeg helt sikker på.

LES OGSÅ: Ungdommene som var fengslet på Kos er løslatt

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags