Stopp utbygging av eplehager inntil småhusplan er utarbeidet!

Foto:

Av
DEL

MeningerDrammen har vært preget av eneboliger og småhus tett i tett gjennom flere hundre år. Det lille som har vært av bygårder er revet, eller de er omregulert til næring.
 
Boligene ligger i deler av sentrum og opp langs åsene på begge sider, og videre inn mot Konnerud. Felles for dem alle er at de bærer preg av å være en del av et større historisk bilde.

Boligene har utviklet seg gjennom den til enhver tid førende arkitektoniske stil, som igjen danner karakteristiske identitetsbærende strøk gjennom hele Drammen. Eksempelvis så skiller Konnerud og Underlia med sin 1970–1980 talls- estetikk seg fra Danvik og Austad med sin eldre bebyggelse. Toppenhaug, med sine større eneboliger på større tomter, skiller seg fra småhusbebyggelsen med gamle og delvis ombygde Drammenshus like nedenfor, på østsiden av Tinghuset. 

Til sammen forteller hvert strøk i byen en historie. De gir strøket og byen karakter, atmosfære og trivsel. 
Og det er disse områdene vi mener politikerne og administrasjonen må sikre og være bevisste når de jobber mot det politiske målet om fortetting for fremtiden.

LES MER: Vil stoppe eplehage-utbygging i påvente av småhusplan

De siste 20 årene, og særlig de siste ti, har utbyggerne sett muligheter for investering som har gitt byen anledning til å vokse. Men etter hvert som resultatene har materialisert seg, så har også kritikken vokst.

DT skrev i en artikkel 18. november 2016 at hele 49 vernede bygg er revet siste seks årene, og vi vet alle at sanering av eplehager og verneverdighet fortsetter i full styrke. Vi nekter virkelig å tro at Drammens folkevalgte politikere med åpne øyne stemmer for den raseringen som nå pågår. Vi tror kanskje ikke det var helt slik de hadde sett det for seg.

Spørsmålet blir da – hva er årsaken til at dette allikevel skjer?

Det er veldig lett å forstå utbyggers motiv og kommersielle interesse i å rasere eplehager. De skal jo ikke bo der selv.

Derimot er det særdeles lønnsomt å plassere en blokk eller leilighetsbygg midt i en eplehage uten at hensynet til strøkets karakter og egenart er ivaretatt. Der det er en eplehage er det en mulighet for stor profitt. At bygget som rives er verneverdig, at vegetasjonen er fredet, at grøntområdene forsvinner, spiller ingen rolle så lenge man får solgt toppleilighetene for et tosifret millionbeløp.

Så kan man stille seg følgende spørsmål – hvem tar kostnaden for det? I alle fall ikke politikerne. Det er det i mange tilfelle den helt vanlige drammenser som fortsatt bor i enebolig nær en eplehage som gjør. Verditap overføres utbyggers verdiøkning i prosjektet.

Prikken over i-en blir å kalle prosjektet noe som inneholder ordene «hage», «park», «villa» eller andre forlokkende betegnelser, så er man i mål. Strøkets karakter og egenart viskes ut for alltid – og rammer hvem som helst, når som helst og hvor som helst. Tenk litt på det.

Det neste spørsmålet som er betimelig å stille kan rettes mot arkitektens rolle og ansvar. Vi har alle fått med oss at byggesaker bankes igjennom med bakgrunn i arkitektens anmerkninger om at uavklarte og helt avgjørende momenter «forutsettes løst».

I mange tilfelle løses verken premissene eller forutsetningene i det hele tatt. Prosjektet iverksettes, og det får heller ingen konsekvenser om premissene ikke er oppfylt. Det er veldig vanskelig å ikke tenke tanken at dette er en bevisst villedende og manipulerende strategi for å nå fram hos politikerne. Det må bli slutt på at virkemidler som utilbørlig påvirkning og press overfor administrasjonen og politikerne skal stresse fram vedtak til egen fordel. Hvem er det egentlig som styrer kommunen?

Politikerne har et helt åpenbart aktsomhetsansvar og «påse»-plikt. Man kan ikke lenger banke igjennom saker som «forutsettes løst».

Etter at naturmangfoldloven trådte i kraft i 2009 er det helt klare utgangspunktet når en byggetillatelse skal gis, eller en reguleringsplan skal vedtas, at retningslinjene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7 skal legges til grunn i vurderingen. I bestemmelsene er det krav om at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal basere seg på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand. Kravet utfyller det som allerede følger av forvaltningsloven § 17 om at forvaltningsorganet «skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes».

Drammen og politikerne må få på plass et eget styringsverktøy i behandlingen av «eplehage-utbygging». Kun på den måten kan vi sikre en forutsigbar utvikling og samtidig unngå at nye prosjekter, som tar noen få hus av gangen og stadig presser grenser for utnyttelsesgrad og høyder, blir vedtatt uten at noen har tenkt på helheten og konsekvensene for sårbare strøk.  

Hvert eneste nye tiltak medfører endringer i et allerede etablert og ofte sårbart bygningsmiljø. Dersom slike endringer skal bli vellykkede må det stilles klare krav til funksjonell, miljømessig og estetisk kvalitet i nye byggetiltak. Dette må være krav som retter seg både til dem som skal planlegge og gjennomføre byggetiltak, og til kommunen som skal behandle søknader.

Nå er en etterlengtet verneplan på vei. Vi mener at også en småhusplan må på plass så fort som mulig.

En videre utvikling av Drammen, med så mange karakteristiske strøk og småhus reiser helt andre problemstillinger enn en tradisjonell utbygging. Vi understreker at vi ikke motsier oss en videre fortetting. Det vi ønsker er at administrasjonen skal få et overordnet verktøy og tilstrekkelig kunnskap, som igjen skal sikre at politikerne kan ta gode og langsiktige avgjørelser i byggesaker – til det beste for drammenserne.

Naboer, beboere og andre berørte parter i Claus Trondsens gate har for egen regning fått utarbeidet en stedsanalyse for området for å få fram alle fakta rundt et mulig inngrep. Formålet med dette er å sikre at alle fakta skal komme på bordet når saken skal opp til politisk behandling.

Drammen trenger en småhusplan som byens innbyggere kan forholde seg til. Nye eplehage-prosjekter som ikke er iverksatt må settes på vent inntil en slik plan foreligger.

Praktisering av uklare retningslinjer og høy terskel for konsekvenstenkning påfører Drammen og dets innbyggere skader som fremstår som meningsløse og uopprettelige.

LES OGSÅ: Christian og Louise gjorde slitent funkishus til drømmehjem

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags