Vi unge vil bli skuffet

Av
DEL
La oss gjøre en ting klart: Fremtidens velferd går i retning av å bli veldig dyr og mye dårligere. Heldigvis er det fortsatt mye vi kan gjøre, men da må vi snakke om det.

LeserbrevMye er dårlig med Norge i dag, mener mange. Tenk at vi ikke lenger kan kjøre elbil i kollektivfeltet! Tenk at vi ennå ikke har fått gratis skolemat! Tenk at glutenallergikere ikke lenger får subsidiert brød!

I det større bildet har vi det likevel ganske bra, og de fleste av grunnene til dette tar vi som selvfølger.

Den norske velferdsstaten er en av verdens beste. Den er litt som et stort luksusskip, som har nesten passasjerene trenger. Når vi er små får vi gå i barnehage. Så får vi gratis utdanning. Sykehusopphold og legehjelp får vi nesten uten å betale noe. Blir vi uføre får vi trygd. Når vi blir gamle får vi pensjon og eldreomsorg. Livskvaliteten øker stadig og vi nordmenn lever lenger.

Men som i alle kompliserte systemer finnes det noen svakheter, og noen er blitt alvorlige. Med flere eldre vil tilsvarende færre stå i jobb. Samtidig vil utgiftene til pensjon og eldreomsorg øke. Det fødes færre barn, og vi pensjoneres fortsatt tidlig. Isfjellet er i sikte.

LES OGSÅ: Hvorfor vil ikke regjeringen gi folk pensjon fra første krone?

En følge av at den private velferden fortsatt øker er at forventningene til den offentlige velferden også er høy. Hvis det offentlige ikke kan fortsette å tilby kvalitetsvekst i velferdstjenestene, er det naturlig å forvente at flere heller vil skaffe seg private tjenester. Da brister den norske modellen. Vi er jo neppe villig til å betale staten mer for dårligere tjenester.

Men med dagens budsjetteringer går ikke regnestykket opp. Ifølge siste perspektivmelding bruker staten omlag 8-9 milliarder kroner for mye per år. Skipet har truffet isfjellet og for en velferdsstat i verdensklasse er veien til bunnen desto lengre. Skal vi unngå å synke må vi ta grep.

Min generasjon vil rammes aller hardest. Etterkrigsgenerasjonen har hatt det godt, men vi i generasjonen etter dem må være Norges mest bortskjemte noensinne. Vi kjenner ikke til noe annet enn at staten gir oss et godt liv på sølvfat. Problemene vi har møtt er mikroskopiske i forhold til dem vi går i møte, så hvorfor er ikke dette konstant på dagsorden?

Velferd er samlebetegnelsen for alt staten gjør for å ta vare på oss innbyggere. Blir det brister der er det ingenting vi kommer til å merke mer på livskvaliteten enn det.

Kjære ungdom og fremtidsborger: snakk høyere, rop gjerne. Engasjer deg og bruk stemmeretten. Å reformere vil bli ubehagelig, men ikke mer ubehagelig enn fremtiden vi går i møte ved å ikke gjøre noe. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags