Forsvinning og brutalisering

UTFORDRER: Arve G. Gustavsen mener KrFs Jostein Rensel (bildet) hopper over viktig informasjon når han skriver om Norges forsvunne asylbarn.

UTFORDRER: Arve G. Gustavsen mener KrFs Jostein Rensel (bildet) hopper over viktig informasjon når han skriver om Norges forsvunne asylbarn.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerJostein Rensel fra Kristelig Folkeparti forteller i sin kronikk i DT den 28. april at 781 asylbarn forsvant sporløst i Norge etter 2013, og mener at politiet unndrar seg sitt ansvar. Samtidig mener han at vi skal ta mot flere asylanter i det mange asylmottak står tomme.

Fordi frustrerte barn flykter fra asylmottak mener han videre at omsorgen må styrkes som alternativ til interning av disse barna i lukkede mottak.

LES RENSELS KRONIKK HER: 781 barn er sporløst forsvunnet i Norge

Rensel har rett i at asylbarna trenger omsorg, men unnlater å fortelle at tre døgn er satt som standard grense for internering, og bare når fare for flukt er størst.

Omfanget av enslige barn på flukt er ganske nytt i vår tid, og det er en gjengs oppfatning at foreldrene sender dem ut på en kalkulert farefylt reise, med følgende mulige utfall:

At sønnen skal klare seg, at familien kan øke sitt økonomiske utkomme og at familien kan følge etter.

Foreldrene parkerer en gang for alle sin egen omsorg for sønnen når han sendes rundt større deler av jordkloden på egen hånd, basert på rykter om velstand andre steder.

Rensel mener at god omsorg kan avløse lukkede mottak, uten noen anvisning om hvorledes omsorg av tenåringsgutter fra ymse kulturer og språkområder skal organiseres slik at videre flukt unngås.

Hvordan ensomme guttene skal integreres i det norske samfunn og skole lar han også ligge, vanskelig som det er når lokal familie ikke finnes, og nettverk tar tid å etablere.

Samtidig røper han kunnskap om hvor de flyktende guttene nå ender. De drar til de største byene og blir offer for menneskehandel, vold og overgrep. Det må samtidig ikke underslås at det nettopp er i storbyene det er penger å tjene, til beste for familien i hjemlandet.

Daglig leder Rita Karlsen i «Human Rights Service» viser i en artikkel den 24. april 2017 til at Tyskland har båret innvandringsmessig langt større byrder enn Norge.

Hun henviser da til en fersk statistikk som viser store samfunnsmessige virkninger. Der er det nå fokus på kriminalitet blant Innvandrerne utgjør 2 prosent av den tyske befolkningen, men står samtidig for 28 prosent av alle som begår lovbrudd i Tyskland.

Hun forteller at den tyske innenriksministeren Thomas de Maizière (CDU) sier dette er en «wake-up call» for samfunnet, og at han er redd for at brutaliseringen bare vil øke i Tyskland dersom ikke samfunnet finner løsninger.

Enslige gutter som asylanter vil oftest ha mål som er i strid med våre ideelle forutsetninger, og er lettest offer for kynisk utnyttelse når det er penger å tjene i storbyene.

Advarselen fra Tyskland bør gi grunn til uro, også i Norge. Jostein Rensel bør ta inn over seg at et lite samfunn som Norge ikke må benyttes som et laboratorium for rask storskala utprøving av fantasifulle teorier.

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags