Ta vare på bosettingsviljen i kommunene!

SKRIBENTEN: Jan Erik Innvær, regiondirektør i KS Buskerud/Telemark/Vestfold Drammen.

SKRIBENTEN: Jan Erik Innvær, regiondirektør i KS Buskerud/Telemark/Vestfold Drammen.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerViljen til å bosette mindreårige flyktninger har vært høy. Å ta vare på denne viljen er et viktig signal til kommunene. KS håper at Stortinget sørger for at en kompensasjonsordning kommer på plass når Revidert nasjonalbudsjett behandles før sommeren.

«Norge må bosette mange flere flyktninger. Dere må trå til – mye sterkere enn før».

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

Det var beskjeden norske kommuner fikk da de ble bedt om å bosette både voksne og mindreårige flyktninger i 2016. Forventningene var sterke, fra regjering, fra storting og fra samfunnet for øvrig.

Og kommunene svarte: Vi tar utfordringen!

Over hele landet vedtok kommunestyrene å øke antallet personer de sa ja til å bosette. For den aller mest sårbare flyktninggruppen – enslige mindreårige flyktninger – steg bosettingsvedtakene i kommunene fra vel 700 i 2015 til hele 3000 i 2016. For å få til en så sterk økning, var det nødvendig å rekruttere mange nye kommuner til denne jobben.

Kommunene gjorde mer enn å si ja. De startet også planlegging av bosettingen.

Flere kommuner etablerte nye bofellesskap og ansatte nye medarbeidere for å kunne ta imot de unge flyktningene. Det kunne de gjøre fordi de var lovet tilskudd til å dekke i alle fall betydelige deler av utgiftene. Ringerike kommune har blant annet bygget opp boliger til de enslige mindreårige og har beregnet at de har hatt kostnader på tre millioner kroner som ikke er dekket. Også Kragerø inngikk en leieavtale på en stor bolig, ansatte personale, og har beregnet et tap på flere hundre tusen kroner.

Så vet vi hva som skjedde. Bosettingsbehovet ble kraftig redusert – av flere årsaker. En viktig, men ikke eneste årsak, var storpolitikken i Europa – avtalen mellom Tyrkia og EU.

De flyktningene som kommunene ble bedt om å bosette kom ikke som planlagt. Dermed kom heller ikke tilskuddene. Men de som allerede hadde etablert kapasitet for å ta imot flyktningene satt uansett igjen med regningen for dette.

I Revidert nasjonalbudsjett har regjeringen vurdert om de skal gi kompensasjon til kommuner som stilte opp, men som kun fikk utgiftssiden av bosettingen. Det nådde ikke opp i prioriteringene.

KS tror ikke at kommuneøkonomien går nedenfor uten en slik kompensasjonsordning. Som kjent var det andre ting som påvirket kommuneøkonomien positivt i 2016. Men å la være å kompensere denne gang kan gjøre noe med bosettingsviljen i kommunene neste gang et stort bosettingsbehov for denne sårbare flyktninggruppen oppstår. Og ingen tør vedde masse penger på at ikke skjer igjen. Da må vi nok en gang stole på engasjement og velvilje i kommunestyrene for å si ja til økt bosetting. Da må også kommunene ha tillit til at de faktisk får dekket utgiftene sine.

Derfor håper vi at Stortinget når de nå behandler Revidert nasjonalbudsjett 2017 i slutten av juni sørger for at denne kompensasjonsordningen kommer på plass. Det handler om å ta vare på bosettingsviljen – til det igjen er behov for det.

LES OGSÅ: Politikerne diskuterte bompenger i pinsen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags