Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kultur er et omfattende uttrykk og begrep. Kultur skaper følelser, kultur skaper både glede og irritasjon. Og kultur skaper debatt. Kultur gir oss utfordringer knyttet til verdier, holdninger, regler, vaner og tradisjoner. Kultur gir lys i hverdagen.
Kunst både forener og skiller ad. Det som er god kunst for en, er ikke nødvendigvis det for en annen.
Derfor blir også kunstdebattene ofte kompliserte, fordi ingen kan sies å sitte med fasiten på hva som er god og hva som er dårlig kunst. Det er individuelt, det er åpent for tolkning og gir rom for personlig frihet – det er etter Fremskrittspartiets hjerte.
De største diskusjonene etter at regjeringen har lagt fram sitt budsjett, blir ofte om småkronene. Men de er viktige for mange. Således er det alltid vanskelig å kutte – fordi det rammer noen.
Regjeringens kulturbudsjett er på 14 milliarder kroner. Legger vi på cirka fire milliarder kroner i årlige spillemidler, disponerer Kultur-Norge smått svimlende 18 milliarder kroner. Budsjettet er økt med 300 millioner kroner fra i fjor, en økning på 2,2 prosent. Alle andre land misunner oss et slikt raust kulturbudsjett. Likevel kan man i media få inntrykk av at kulturen sultefôres. Det er, med respekt å melde, ikke riktig.
Også innenfor kulturfeltet må man omstille, spare og drive smartere.
På alle felt snakkes det om bærekraft. Men det er et uttrykk det ikke er populært å dra inn i kulturdebatten. Det er heller ikke god latin å minne om at Enger-utvalget i Kulturutredningen i 2014, pekte på at flere kunstnere må fungere kommersielt. Nettopp derfor har regjeringen tatt strukturelle grep for å styrke sektorens bærekraft og gi rom for mer skapende virksomhet – blant annet i tilknytning til Kreativt Norge.
Alle lever og virker vi i kulturbildet hver eneste dag. Det er bare fort gjort ikke å tenke over det.
Fremskrittspartiet er opptatt av et rikt kulturliv, men understreker at det må gjøres kontinuerlige tiltak for å sikre at kulturfeltet får flere bein å stå på. Så selv om bevilgningene til idrett, kultur og frivillighetsformål aldri har vært høyere enn i dag, vil vi fortsatt stimulere til at den viktigste veksten skal komme nedenfra.
Idrett og NRK er noe som nordmenn er uløselig knyttet til, enten det dreier seg om norske triumfer i skisporet eller kvalitetsjournalistikk fra Det hvite hus på Marienlyst. Mens alle gleder seg over norske idrettshelter som triumferer, er flere kanskje noe mer avventende med jubelropene for rikskringkasteren.
La meg derfor understreke at med dagens regjering øker bevilgningene til breddeidretten, der morgendagens helter skapes. Likeledes kuttes det i bevilgningene til idrettsforbundets sentraladministrasjon. La meg forbigå idrettstoppenes luksusmiddager i stillhet, men peke på at også idretten må bidra til å rasjonalisere, effektivisere og fremtidsrette administrative enheter med mål om å redusere eget byråkrati.
Og når vi gleder oss over triumfer fra utøvere kledd i rødt, hvitt og blått – og kjenner stoltheten når det norske flagget heises og nasjonalsangen spilles – tiljubles kanskje ikke NRK på samme måte. Likevel: Jeg skryter gjerne av NRK, fordi de lager mye innhold av høy kvalitet.
Men også en mastodont som NRK må forberede seg på fremtiden, og det er således gledelig at de omfattes av 0,7-prosentskravet i tilknytning til ABE-reformen. Det riset vi har bak speilet, er kutt i lisensen – hvis NRK ikke klarer det, selv om kringkastingssjefen mener at de allerede har spart inn både dette og mer til.
Spørsmålet om fremtidig finansiering av NRK vil bli grundig diskutert.
Det som gjenstår å se, er om NRK skal drive med alt det de gjør i dag – som for eksempel 14 nasjonale radiokanaler, 15 distriktssendinger på radio, 11 distriktssendinger på TV, regionalt nettilbud, Kringkastingsorkestret og egenproduksjon av barne-TV og norsk drama – bare for å nevne et lite utvalg av det NRK bruker tid og ressurser på.
Kunst og kultur er for oss alle. Vi har forskjellige måter å tilnærme oss det på, vi har forskjellige måter å konsumere det på.
Og vi har faktisk også forskjellige tanker om hvordan vi skal finansiere og utvikle feltet.
Det viktigste er at tanken er fri, det må også kunsten, kulturen og idretten være.