Frp fremmer konspirasjonsteorier

OM HATRETORIKK: «Vil vi ha politikere og ledere som bruker ord som skaper splid og motsetninger eller ønsker vi å bygge bruer med språket som byggesteiner», spør Jon Mihle, daglig leder ved Portåsen, i denne kronikken.

OM HATRETORIKK: «Vil vi ha politikere og ledere som bruker ord som skaper splid og motsetninger eller ønsker vi å bygge bruer med språket som byggesteiner», spør Jon Mihle, daglig leder ved Portåsen, i denne kronikken. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerHallgrim Berg står på talerstolen i bystyresalen i Drammen 29. mars. Invitert av Frp Drammen og omegn skal han holde et foredrag med tittelen: «Skal Europa og Norge bli ugjenkjennelig i vår levetid? – perspektiv på innvandring, integrasjon og islamisering».

Etter å ha lest bøkene til Berg og fulgt med på hans ytringer de seinere år fremstår det som underlig at Frp ønsker hans tankegods velkommen i bystyresalen.

LES ARTIKKELEN OM AKTUELL UTSTILLING OM HATPRAT OG NETTMOBBING PÅ PORTÅSEN HER: – Dette er ikke en politisk utstilling, men vi har en agenda

Hallgrim Berg er tidligere stortingsrepresentant fra Høyre, og har de siste årene deltatt aktivt i debatten om islam. I 2007 utga han den islamkritiske boken «Amerikabrevet: Europa i fare», en bok der han advarer mot islamiseringen av Norge og Europa. I denne boken refererer han til den kjente bloggeren Fjordman, som likhet med Berg støtter konspirasjonsteorien om Eurabia.

Eurabiateorien sier at muslimene sniker seg innpå Europa i det skjulte, og at muslimene står bak en hemmelig plan om maktovertakelse i Europa. En rekke eksperter har slått fast at det ikke finnes noe bevis for at dette er tilfelle.

Berg skriver på Facebook:

«Europa er inne i ein revolusjon, sakte, men sikkert på vei bort frå det demokratiske, trygge og frie samfunnet me har kunna nyte dei siste generasjonene».

Berg har selvfølgelig sin fulle rett til å ytre seg, og jeg ønsker med dette ikke på noen måte å begrense ytringsfriheten til den tidligere stortingsrepresentanten.

Hallgrim Berg er en av de ivrigste meningsytrerne på området, og reiser landet rundt med sine foredrag. Det må han gjerne, men ønsker Frp Drammen å kobles til disse konspirasjonsteoriene?

For å sitere litteraturkritiker Tom Egil Hverven: «Den (boken Ameriabrevet ...) er blant de verste eksempler på islamfrykt. Enhver må nå ta ansvar for hvor man plasserer frykt og fiendebilde» (DT 11. august 2011).

Flere eksempler på konspirasjonsteorier

Det ligger mye makt i en aktivering av folks følelser. Når folks sinn er satt i kok, kan de bli mer tilbøyelige til hevnaksjoner. Denne tilbøyeligheten kan utnyttes slik Osama bin Laden gjorde gjennom sin spredning av hat overfor Vesten, og var en viktig inspirasjonskilde til terrorhandlinger. Det fremste kjennetegnet for ekstreme muslimers hatretorikk er konspirasjonsteorien om korstogene.

I korthet går teorien ut på at Vesten fører en krig for å utrydde muslimene og islam med alle tenkelige midler; økonomiske, militære og kulturelle.

Korstogsbegrepet er nyttig og slagkraftig, for korstogene er et historisk traume for muslimene. Fra dette historiske traumet trekker konspirasjonsteorien om korstogene forbindelseslinjer til kolonitiden og invasjonen av Irak og Afghanistan.

Historisk har konspirasjonsteorier ofte blitt brukt for å skade religiøse grupper; særlig velkjent er teorien om den «jødiske verdenssammensvergelsen» som nazistene brukte som påskudd for sine systematiske angrep på jødene, som endte med holocaust.

Det forfalskede skriftet Sions vises protokoller beskriver en konspirasjon av blant andre jøder, frimurere og sosialister, og brukes ennå i våre dager til antisemittisk propaganda.

Hva er hatretorikk?

Å fremme negative følelser, holdninger og oppfatninger av utvalgte grupper er hatretorikkens fremste kjennetegn. Hatretorikken benyttes for å etablere og styrke inngrupper og utgrupper. Språkbruken skaper avstand til utgruppen og nærhet til inngruppen.

Lingvisten Victor Klemperer sammenligner hatefulle ytringer med små doser arsenikk, for små enkeltdoser gjør tilsynelatende ingen skade, men på et tidspunkt virker denne giften, sier han.

Det kan være enkelte ord og begreper som blir innført gjennom gjentatte repetisjoner, og som så blir tatt i bruk av et større publikum. Ord kan på den måten bli styrende for folks tanker og følelser. Et eksempel på slik retorikk er ordet snikislamisering.

Snikislamisering er en sammensetning av de to ordene «snik» og «islamisering». Det første leddet «snik» beskriver det andre leddet, på samme måte som i ordene «snikskytter» og «snikreklame».

I sammensetningen er «snik» forbundet med innholdet i verbet å snike, som betyr å gjøre noe i det skjulte.

Snikislamisering er et begrep med en forbindelse til konspirasjonsteorien om Eurabia.

Konsekvenser av hatretorikk

Når hatretorikkens teorier og begreper etableres og brer om seg blant befolkningen, blir konsekvensen at våre negative oppfatninger overfor «de andre» forsterkes og vekkes.

Slike konsekvenser viser hvilken makt som ligger i språket og hvilke muligheter for innflytelse som ligger i begrepsutvikling blant folk som har en sosial posisjon som gir troverdighet og autoritet.

Hatretorikkens potensielle konsekvenser for ofrene er svekket anseelse og status i samfunnet, samt at de føler seg utenfor. Å føle seg utenfor utgjør en sentral faktor i radikaliseringsprosesser blant unge i dag.

Ytringsetikk

Hva slags ytringskultur ønsker vi skal prege det offentlige ordskiftet? Har våre ledere og folkevalgte et spesielt ansvar for å legge til rette for en saklig og verdig debatt?

Stortingsmelding 49 (2003–2004) fastslår:

«Politikere, samfunnsledere og opinionsdannere har et spesielt ansvar for å innta prinsipielle og ikke situasjonsbestemte standpunkt. Samtidig må myndighetene tilrettelegge for et samfunnssystem og et holdningsklima som bidrar til inkludering og likeverdighet.»

Hva slags samfunn ønsker vi oss. Et samfunn der språket blir mer brutalt og nådeløst? Vil vi ha politikere og ledere som bruker ord som skaper splid og motsetninger eller ønsker vi å bygge bruer med språket som byggesteiner?

Ordet fanger

Tanker og ideer finner sin form gjennom språket. Språket er veien mellom anelse og erkjennelse. Ideene får sin form idet noe du har på hjertet tar form som ord. Gjennom språket oppdager du deg selv og dine meninger. Ifølge Sapir-Whorf-hypotesen finnes det et systematisk forhold mellom det språket en snakker, og hvordan en person både forstår verden og relaterer seg til den.

Eller med andre ord; språk former tanker og tankemåter. Språk er ikke bare ord, det er vinduene vi ser verden gjennom og som er med på å skape vår måte å tenke på.

NOEN AKTUELLE NYHETSSAKER FRA DT.NO:

* Møtte tyrkere bak lukkede dører

* Slår seg sammen for å bygge flere hus

* Terror ga ilddåp for Børres hemmelige prosjekt

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags