Betydningen av å kunne påvirke egen arbeidssituasjon

Foto:

Av
DEL

MeningerDa vi utdannet oss til sykepleiere var vi naturligvis klar over at yrket innebar turnusarbeid, men lite visste vi om hvor tøft det skulle bli å jobbe turnus når vi blir eldre. Vi hadde ikke tenkt på at det å få barn eller blir skilt skulle medføre organisatoriske eller praktiske utfordringer med å jobbe turnus – eller at kroppen etter fylte 40 ville forandres fysiologisk slik at vi skulle få problemer med å sove etter kvelds – og nattevakter.

Turnusarbeid påvirker oss psykisk, fysisk og sosialt. Det innebærer en risiko med tanke på helse, sikkerhet og det sosiale livet vårt. Det gir økt risiko for å utvikle sykdom som bl.a. lettere psykiske lidelser, mage-tarmlidelser, hjerte-kar sykdom og enkelte kreftformer for å nevne noen.

I våre sykehusturnuser er det vanlig med kveldsvakt en dag, og dagvakt neste dag. Arbeidsmiljøloven sier at hviletiden mellom disse vaktene skal være 11 timer, men oftest avtales det hviletid ned til åtte timer med tillitsvalgte. Vi strekker oss langt for å møte arbeidsgivers og befolkningens behov for vår kompetanse hvert eneste døgn i hver eneste uke. Når det kun er åtte timer mellom aften og dagvakt sier det seg selv at når man trekker fra reisevei, dusj og måltid blir kanskje den reelle hviletiden på fem-seks timer – avhengig av bl.a. avstand til jobb og privatsituasjon. Det er ikke for alle å jobbe i slike arbeidstidsordninger – men i dag har man egentlig mulighet til å påvirke sin arbeidssituasjon bl.a. ved at man lager helsefremmende turnuser, og at tillitsvalgte involveres i arbeidet med å utarbeide turnuser.

Arbeidstidsutvalget (NOU 2016) viser at arbeidsgiver ønsker større innflytelse på ansattes arbeidstid og organisering av arbeidet. I praksis betyr dette mindre muligheter for ansatte og tillitsvalgte å påvirke sin arbeidssituasjon.

Dette står i kontrast til Luxembourg-deklarasjonen fra 1997 som sier at «helsefremmende arbeidsplasser handler om å forbedre det fysiske og organisatoriske arbeidsmiljøet, fremme aktiv deltakelse og styrke de ansattes personlige og faglige utvikling». Lillestrømerklæringen fra 2002 er den norske oppfølgingen og fremhever at « ... en arbeidsplass er helsefremmende når den utvikles gjennom deltakerstyrte prosesser og tar hensyn til den enkeltes behov, ressurser og potensial.»

Bemanningsplaner og turnus er avgjørende for pasientsikkerhet, faglig forsvarlighet og god omsorg hele døgnet. Å lage turnus eller arbeidsplan er et puslespill, en nødvendighet og en rettighet man har iflg. AML. Men som puslespill flest – er ikke tanken at brikkene skal trykkes med makt ned i en form som ikke passer. Kunsten er å ta seg tid til å lete seg fram til brikkene som passer naturlig sammen og faller lett på plass fordi de er formet i forhold til hverandre.

Man skal vite når man skal være på jobb og når man har fri slik at man har mulighet til å organisere livet sitt også utenfor arbeidstiden. Vi er skapt til å være våkne på dagen og sove om natten, og turnusarbeid er i seg selv en skadelig eksponering. Det er derfor viktig å ta turnusarbeid på alvor og det beste verneutstyret for oss i turnus er derfor gode og helsefremmende arbeidsplaner.

Det er mange typer arbeidsplaner – og det er mulig å skrive arbeidsplaner som gjør det lettere for den ansatte å stå i turnus en yrkesaktiv karriere. Hvordan ser så en helsefremmende turnus ut?

Med helsefremmende turnus mener vi en turnus som går med klokka, det vil si at en helst ikke skal ha aftenvakt og så gå på dagvakt. Det bør ikke være mer enn maks tre netter etter hverandre helst kun to fordi det tar et døgn å komme seg tilbake til vanlig døgnrytme etter to nattevakter, etter fem nattevakter tar det en hel uke å komme seg tilbake til vanlig døgnrytme. Det bør være 11 timer mellom to vakter, og man bør ha jevn arbeidsbelastning. Dette understøttes også i STAMI rapport 1/2014 som sier at forkortet arbeidstid er noe av det MINST helsefremmende i turnusordninger. Studie av Øystein Vedaa m.fl. (Universitetet i Bergen 2016) viser i tillegg at kort hviletid kan relateres til økt sykefravær.

Arbeidstid pr. uke bør ikke overstige 48 timer – men AML gir her mulighet for avtaler med tillitsvalgt med hviletid ned til åtte timer mellom to vakter og 54 timers arbeidsuke. Med andre ord innebærer Arbeidsmiljøloven både muligheter for en tilpasning til driften og et hensyn til ansattes helse i den form den eksisterer i dag.

Forskning viser at der det finnes muligheter til å påvirke egen arbeidssituasjon – trives ansatte, de føler seg verdsatt, gjør en god jobb og stimuleres til kreativitet og man kan forebygge ressurskrevende konflikter. (Idébanken) Nøkkelen til ett sunt arbeidsmiljø er godt samarbeid! I en tid hvor helse Norge kneler under mangelen på sykepleiere – og hvor en av fem slutter i yrket i løpet av 10 første årene, er det en tankevekker at arbeidsgiver ønsker å kompensere med å skru tommeskruene enda strammere til i form av større styringsrett.

For å få til gode turnusordninger er det viktig å involvere arbeidstakerne og deres tillitsvalgt så tidlig som mulig.

Det er derfor et prinsipp for Norsk Sykepleierforbund at tillitsvalgte skal være med å lage og godkjenne turnusene. På denne måten får den ansatte mulighet til å være med på å påvirke sin arbeidssituasjon i den fasen av livet vedkommende befinner seg.

Tillitsvalgte får i sitt verv grundig opplæring i arbeidstid, arbeidsplaner, arbeidsplanoppsett, helsefremmende arbeidsplasser, lov og avtaleverk og har derfor god kunnskap og forutsetninger for å være med på dette arbeidet.

LES OGSÅ: Ledige sykepleiervakter erstattes av ufaglærte

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags