Som tenåringsfar og mor bør du vite hva «pussy grabbing» og «dick pics» er

Illustrasjonsfoto: Anine Heitun

Illustrasjonsfoto: Anine Heitun

Av
DEL

Meninger«Man må lære opp foreldrene, og de må møte opp på foreldremøter.»

Utsagnet kommer ikke fra en lærer eller en rektor, men fra en ungdom som er en av 200 som har uttalt seg i Barneombudets rapport om seksuelle krenkelser nå i 2018. Barneombudet har her snakket med ungdommer ned til 15 års alder fra fire steder i landet, men det er all grunn til å tro at mange av de yngre elevene også møter denne seksualiserte ukulturen. Rapporten tar høyde for at krenkelser kan være alt fra uønsket seksuell oppmerksomhet til voldtekt.

Krenkelser skjer ofte på fest. Utnyttelse av ungdommer som er beruset, ubehagelige seksuelle meldinger, beføling og klåing er noe alle nevner.

Språk er makt og ungdom har til alle tider utviklet språk for å holde uinnvidde unna, les: foreldre og andre voksne. Det som også er klart for meg når jeg snakker med ungdom er at de bruker mange engelske ord om seksualitet generelt og seksuelle krenkelser spesielt. Rapporten bekrefter også dette.

«Pussy grabbing» er akkurat det det høres ut som.

Helt åpenbart er det at språket vårt også påvirkes gjennom digitale medier som nett, mobil og apper. «Fuck boy», «dick pics», «nudes» og «groping» er noen av begrepene som brukes.

«Pussy grabbing» er akkurat det det høres ut som. Det gir noen glede visstnok, og sikkert en følelse av makt også, å gripe tak i jenters underliv i forbifarten.

Gutter er ifølge rapporten de som krenker oftest.

For jenter må det oppleves som både nedverdigende og vondt. Følelsen av avmakt er nok også til stede. Selv hadde jeg replisert med en fik eller aller helst et skikkelig ballespark. Eller hadde jeg gjort det? Hva om duden som gjorde det var en av de mest populære gutta på kullet som ikke tålte nederlag fordi han var så populær at det kunne gå ut over statusen hans?

Gutter er ifølge rapporten de som krenker oftest.

Om disse gutta sies det at de også kan komme til å sette ut rykter om andre hvis det kan gi dem en fordel selv. De beskrives som gutter med dårlig selvtillit og dårlig oppdragelse av ungdommene selv. Unge menn med utenlandsk opprinnelse trekkes fram i rapporten som pågående.

Jenter med makt kan også opptre ufint. De beskrives ofte av andre ungdommer som jenter med kontroll og de kan oppføre seg dårlig både mot gutter og andre jenter.

Snapchat sørger for at ryktene løper foran dem

Mange av de ryktene som settes ut publiseres på nett. «Da er det akkurat som om de ikke blir så ekte», sier en.

Å, jo da de blir ekte de! Evig eies kun et dårlig rykte, og stakkars den eller de som får unngjelde.

Fortvilte jenter blir utsatt for massive krenkelser og usanne rykter. Og ryktene går, de spres seg som ild i tørt gress. Instagram og Snapchat sørger for at ryktene løper foran dem.

Fy søren, hadde jeg vært ungdom i dag hadde jeg sagt opp på flekken!

«Alle kjenner noen som har opplevd det, eller så har man opplevd det selv» er det en som sier i rapporten. Det sier noe om omfanget av problemet og det sier noe om at vi som er voksne må ta dette på alvor.

Toleransevinduet for hva som er akseptabelt, ønsket og innafor er så lite at et knappenålshode synes stort i forhold. Da er det fort gjort å havne utafor.

Og hvem er det som definerer hva som er innafor og hva som er utafor?

Hvordan får noen denne makten over andre?

Når noen får makt så er det noen som gir fra seg makt og avmakt kan oppleves. Akkurat sånn tror jeg det er i den seksualiserte ungdomskulturen.

Russegutter på buss som ønsker å rulle med småjenter er et eksempel på en situasjon hvor makt og avmakt kan utspille seg.

Rått parti vil nok mange si. Eldre jenter er ikke interessante i å rulle med for de vet hva de vil og hva de ikke vil, og de tør å si det. Det kaller jeg makt.

De unge selv har mange forslag til tiltak for å løse utfordringene: mobilfri skole vil kunne fjerne en kilde til krenkelse.

Etablerte team på skolene som er godt synlige i miljøet vil kunne hjelpe. De fremhever at foreldrene har en helt sentral rolle i dette arbeidet.

Jeg har tidligere nevnt dette at tidligere visste foreldre hva de skulle være redde for når det gjaldt barna sine. I dag vet de ikke helt vet hva de skal være redde for. Det kan man bli skikkelig redd av.

Disse 200 ungdommene som Barneombudet har snakket med gir meg dessverre rett i det.

Mitt ønske er at skolene fortsetter å sette dette temaet på agendaen.

Min oppfordring til dere foreldre: Møt opp når skolene inviterer til foreldremøter i høst!

LES OGSÅ: Helleland ønsker mobilfrie skoler

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags