Vi er eldre og mer mangfoldige enn vi trodde

Foto:

Av
DEL

MeningerHvor kommer du egentlig fra? Dette er spørsmålet en hvit person fra Drammen, Nedre Eiker eller Svelvik sannsynligvis ikke får etter å ha svart nettopp Drammen, Nedre Eiker eller Svelvik.

Jeg får derimot dette spørsmålet etter at jeg svarer Drammen.

Andre som heller ikke er hvite i huden kan oppleve dette. Det kan være rimelig ubehagelig for noen. Om dine besteforeldre med en annen hudfarge enn hvit tilfeldigvis emigrerte til Norge eller om du ble adoptert og ser 'annerledes' ut, så er det en kjip opplevelse å få 'Hvor er du egentlig fra?'-spørsmålet. Vel, her skal jeg forholde meg til hvor vi egentlig kommer fra.

Det handler ikke om hvor foreldrene dine mer eller mindre tilfeldigvis hadde sex og du ble født, men om vårt egentlige opphav. Og det er ny kunnskap som utfordrer det du leste på skolen!

Hvor kommer du egentlig fra?

Hittil har vi trodd og dermed lært på skolen at vi alle, altså det moderne mennesket ('Homo'), kommer fra østlige deler av Afrika for cirka 200 000 år siden. Derfra begynte vi å vandre ut til alle verdens hjørner for cirka 60 000 år siden. Dette er en lineær forståelse av menneskehetens historie, også kalt 'out of Africa'-teorien. Det siste tiåret har flere tverrfaglige forskergrupper bestående av paleontologer, arkeologer, zoologer, genetikere og arkeologer gjort oppsiktsvekkende funn som endrer dette. Resultatene har nylig blitt publisert i prestisjetunge tidsskrifter som Nature og Science og er såpass revolusjonerende at forskere mener menneskehetens historie må skrives om.

Hovedbudskapet er at vi – den moderne menneskerasen Homo sapiens – er både eldre og mer mangfoldig enn vi hittil har trodd.

Det er blitt funnet kjeveben fra moderne mennesker i dagens Israel som dateres tilbake til cirka 180 000 år siden. Dermed kan ikke mennesket ha utvandra fra Afrika for 'bare' 60 000 år siden som tidligere antatt. Forskerne har funnet flere rester fra det moderne mennesket i Afrika, det som er dagens Marokko, som er 315 000 år gamle, altså mer enn 100 000 år eldre enn hva vi trodde var starten på det moderne mennesket i Afrika! «This represents the very root of our species, the oldest Homo sapiens ever found in Africa or elsewhere», sa professor og paleoantropolog Jean-Jacques Hublin om funnet.

Flere funn er gjort i ulike deler av Afrika som viser at det moderne mennesket oppholdt seg der en god stund før utvandring fant sted.

vi alle tilhører samme 'rase'...

Moderne mennesker har befunnet seg flere steder i Afrika, vandra rundt i Afrika og paret seg over lengre tid, før utvandring, interaksjon og blanding i Europa (Homo Neanderthalesis) og Asia (Homo Denisova). Denne blandinga har gjort og fortsatt gjør at de nyttigste egenskapene hos mennesker overlever, også kalt evolusjon. 

Kunnskapen om vårt felles opphav er interessant også i lys av den hjemlige debatten på tampen av 2018 om 'raser' og den rasismen høyprofilerte personer som programleder Fredrik Solvang og andre tok offentlig oppgjør med.

Ikke bare er det hevet over enhver tvil at vi alle tilhører samme 'rase', men i tillegg har vi som moderne mennesker både enda lengre historie og har blanda oss enda mer enn tidligere antatt. 

Det store spørsmålet i 2019 og framover er ikke hvor vi kommer fra, men hvordan vi kan ta vare på denne ene kloden vi har kolonisert og stadig ødelegger.

Istedenfor konstruerte bilder og ideer av biologisk forskjellige mennesker som tilfeldigvis er født i et eller annet land, som kun skaper splittelse, fremmedgjøring og tar oppmerksomheten bort fra den felles oppgaven å bevare kloden, kan det gi trygghet og styrke å lese om menneskehetens historie.

Tryggheten og styrken bør brukes på å jobbe mot det felles målet: å bevare kloden som er kilden til alt liv.

Med dette ønsker jeg alle et riktig godt nytt år – enda et år i menneskehetens historie, en promilledels sekund av et år som vi kan tilbringe sammen!

Bruk det godt, bruk det sammen, for vi kommer alle egentlig fra samme sted.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags