Hvordan kan vi rette fokuset mot menneskerettighetene?

GRUNNLEGGENDE OM MENNESKERETTIGHETER: «Vi kan løfte blikket opp fra telefonen vår og se hvordan sidemannen har det.»

GRUNNLEGGENDE OM MENNESKERETTIGHETER: «Vi kan løfte blikket opp fra telefonen vår og se hvordan sidemannen har det.»

Av
DEL

MeningerJeg sitter og undrer meg hvordan jeg som enkeltmenneske kan gjøre noe for menneskerettighetene, så da invitasjonen fra Bragernes kirke tikker inn på Facebook med søndagens tema om menneskerettigheter, bestemmer jeg meg for å dra. Jeg angrer ikke, og jeg får svar på spørsmålet om hva jeg kan gjøre for å rette fokuset mot menneskerettighetene. Svaret er noe vi alle kan få til, vi kan løfte blikket fra mobilen.

Utenfor Bragernes kirke titter jeg inn i glasshuset som beskytter kunstverket som er dekket av iskrystaller, jeg går nærmere og skotter inn på det historiske landskapet med kjente personer fra bibelen.

Andreplass i kronikk-konkurransen

Nina Karlsen kapret med denne teksten andreplassen i vinterens kronikk-konkurranse om menneskerettigheter i Norge. Konkurransen er et samarbeid mellom Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), Den norske helsingforskomité og Drammens Tidende.

Karlsen bor i Drammen og har en drøm om å skrive og gi ut bøker. For tiden holder hun på med en kriminalroman fra Drammensområdet.

Andrepremien er et års abonnement på Drammens Tidende.

Bak den ene glassruten er det plassert vakre figurer av Maria og Josef med det lille Jesusbarnet i krybben. Jeg tenker på gudstjenesten jeg skal besøke med tema om menneskerettigheter, Jesus hadde visst hva han skulle gjøre da flyktninger kom i land etter en farefull ferd over havet, men hva kan jeg gjøre?

Inne i kirken gjør konfirmantene seg klare til sine ministrantoppgaver for søndagens gudstjeneste. Jeg setter meg og lytter til orgelmusikken mens jeg iakttar konfirmantene som stiger høytidelig nedover kirkegulvet med korset foran seg. Snart skal de konfirmeres, tiden fram til de blir voksne vil spinne av sted, det gjelder å påvirke de unge til handling og medmenneskelighet.

Jeg beundrer maleriutstillingen som er hengt opp i kirkerommet av flyktninger som er stuet sammen i en båt som er i ferd med å velte, mens menigheten synger «Noen må våke i verdens natt.» Ansiktene deres er malt utydelig, noe som gjør at det føles som de er så langt unna, samtidig vet jeg at de er kommet helt hit i nabolaget. Jeg tenker på dem som ikke overlevde ferden over havet, hvordan kan vi i Norge la vær å ta imot dem som flykter fra slike redselsfulle forhold? Hva kan jeg gjøre med det? Maleriene er malt med kraftfulle strøk, det er brukt farger som sykehusgrønt og lys turkis, farger som minner meg om døden, det er som det åpner øynene mine, vi kan ikke se bort lengre.

Menigheten fortsetter å synge om flyktninger som har mistet sine hjem og er sultne, mens jeg kan sitte å beundre julekrybben fremme ved alteret opplyst med lilla lyskastere.

Sangen stilner og det kommer fram en ung kvinne, hun et tilknyttet Amnesty International. Presten spør henne om det er noe vi vanlige mennesker kan gjøre for menneskerettighetene i hverdagen. Kvinnen svarer at vi kan melde oss inn i organisasjoner som kjemper for menneskerettigheter, der er det flere oppgaver vi kan ta tak i, blant annet å påvirke politikerne ved og samle inn underskrifter. Så er det en ting hun sier at alle har evner til å bidra med:

Vi kan løfte blikket opp fra telefonen vår og se hvordan sidemannen har det.

Kanskje har vi en nabo, en kollega eller en klassekamerat som har flyktet fra krigens herjinger, vi kan vise medmenneskelighet, det er en overkommelig oppgave for folk flest.

Kirkens besøk gir meg svar. Hvis vi alle titter opp fra mobilen og gjør noe i fellesskap for våre medmennesker, kan vi få et varmere samfunn!

LES OGSÅ: Kirkens SOS trenger hjelp med 100.000 henvendelser

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags