Det er et stort, udekket behov for norskkurs for minoriteter

OVERVELDET: Buskerud Innvandrerråd inviterte til norsskurs. Styremedlem Nasim Rizvi er overveldet over responsen.

OVERVELDET: Buskerud Innvandrerråd inviterte til norsskurs. Styremedlem Nasim Rizvi er overveldet over responsen. Foto:

Av
DEL

MeningerAltså, hva skjer når en organisasjon for minoriteter i Norge tilrettelegger for et gratis norskkurs?

Jeg var forberedt på en viss form for respons, men ikke at jeg skulle bli nedringt av innvandrere som vil lære seg mer norsk.

I løpet av kun noen få dager har responsen vært av en art som utløser en del spørsmål.

Vi har ikke kapasitet til å gi alle de som ønsker et tilbud i denne omgangen, men er ikke dette egentlig et statlig ansvar?

Hver gang det snakkes om integrering kommer frasen om at språket er både nøkkelen og løsningen for å få en vellykket integrering av innvandrere i det norske samfunnet.

La oss se på det offentlige tilbudet som finnes for våre innvandrere.

Introduksjonsloven sikrer at alle nyankomne innvandrere får muligheten til en kjapp innføring i det norske språket og samfunnet. Gjennom et introduksjonsprogram som består av et begrenset antall timer, skal altså norske kommuner ha geleidet de gjennom et kurs som i utgangspunktet skal gi de økte muligheter til å bli yrkesaktive, og integrere seg i det norske samfunnet.

Denne loven sikrer de fleste rett til gratis opplæring i løpet av de tre første årene i Norge. De fleste mellom 16 -67 år får dette tilbudet,

I løpet av 600 timer skal de  lære seg et språk, som de kan fungere suverent med i møte med Norge på alle plan. Hos legen, under et jobbintervju, på arbeidsplassen, kolleger, naboer, ved all form for kontakt med det offentlige i Norge, ikke minst de som har et foreldreansvar, og skal geleide barna gjennom et skoleløp, som består av lesing, skriving, foreldremøter, tekstoppgaver i matematikk på norsk, følelser, utvikling osv.og med et språk som de kun har brukt 600 timer på å lære.

Hvorfor øremerkes det ikke flere midler til styrking og opplæring av det norske språket?

Er det ikke det som var nøkkelen til integrering?

Det finnes allikevel en gruppe som bor i Norge, som tross den fine introduksjonsloven, allikevel ikke har tilgang til et introduksjonsprogram.

Jeg kan nevne en person fra denne gruppen, en kvinne som kom hit for 14 år tilbake, og fikk tre barn i løpet av en periode på seks år. Nå ønsker denne kvinnen å bli yrkesaktiv, men hun har ikke vært gjennom introduksjonsprogrammet, og mangler dokumenterte norskkunnskaper, som er kravet mange arbeidsgivere stiller.

Det finnes et hav av tilbud om norskopplæring, men denne kvinnen kan ikke ta et språkkurs fordi hennes økonomi ikke tillater det. 

Hun ønsker altså å lære seg språket, men har ikke råd til det. Det er på tide å ta tak i marginaliserte kvinner som henne. Hun er klar for å gå inn i arbeidslivet, men manglende språkkunnskaper er hemmende, hun får ikke jobb, integreringsprosessen stopper helt opp.

Det er mange som denne kvinnen i Norge, de faller utenfor muligheten til å delta på introduksjonsprogrammet pga. ulike årsaker.

Det som skjer når en organisasjon som Buskerud Innvandrerråd tilbyr norskkurs, er at vi blir oversvømmet med henvendelser som signaliserer om et stort behov og interesse for språket norsk, som faktisk er nøkkelen til integrering, og det er vel de fleste enige i.

Sats på et bredere tilbud til de som faller utenfor mulighetene til å lære seg det norske språket, og til de som ønsker å styrke språket for å kunne komme inn i arbeidslivet.

Vel møtt til den første gruppen med norskkursdeltakere torsdag den 9. november.

Et norskurs som er resultat av det frivillige arbeidet vi gjør i samarbeid med i samarbeid med Studieforbundet AOF.

LES OGSÅ: Derfor nektet ordføreren å bli med på gruppearbeid

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags