Integreringen er problematisk når en mann IKKE ber en bønn i Vigelandsparken

Foto:

Av
DEL

MeningerDer noen jubler, gråter andre. En av dem er Sylvi Listhaug. Dagen forslaget på statsbudsjettet 2019 blir offentliggjort, oppdaterer Listhaug sine followers og skriver: «Det er smålig og unødvendig av Jan Tore Sanner å kutte støtten til Human Rights Service (HRS) som har vært den eneste organisasjonen som har løftet fram problematiske sider ved integreringen.»

Dessverre er det et stort gap mellom hva Listhaug og HRS mener er problematiske sider ved integreringen og hva som egentlig er problematiske sider ved integreringen.

Samme dag som statsbudsjettet blir offentliggjort og Listhaug oppdaterer Facebook statusen sin, skriver Hege Storhaug at «den kulturelle revolusjonen fortsetter» på HRS' hjemmeside. Under tittelen er et bilde vedlagt av en muslimsk mann som ber i Vigelandsparken. Dette ser rights på som dramatiske verdiendringer i Norge. Rights mener at regjeringen straffer HRS fordi de ikke tier om nettopp disse voldsomme endringene av Norge. Hva HRS definerer som «voldsomme endringer» er dermed absurd, og viser tydelig at HRS sin definisjon på integrering er på feil spor. Det at en mann ber i en park er nettopp det som ikke er problematisk ved integreringen.

Integreringen er problematisk når en mann ikke ber en bønn i Vigelandsparken.

Det at HRS kuttes i støtte er ingen sjokk. Allerede i 2016 ville IMDi kutte støtten til HRS på grunn av deres fremmedfiendtlige og muslimfiendtlige retorikk. IMDi mente at en slik retorikk kunne skape polarisering og bidra til å svekke tilliten i samfunnet blant deler av innvandrerbefolkningen. Altså var tilliten til HRS svekket på grunn av deres mangel på å medvirke til økt deltakelse og økt tillit til samfunnet blant innvandrere. Frp sørget fint for å forandre ordlyden til vilkårene i 2017 slik at HRS kunne fortsette å få støtte via statsbudsjettet. Lignende ordlyd fortsetter.

Integreringsprosess

Det er viktig å huske at Integreringsprosessen ikke skal skremme religiøse personer til å gi fra seg religionen sin. Heller skal den ikke stoppe noen fra å be i offentligheten, måtte det være ved å be med løftende hender, foldede hender, hendene plassert mot hverandre eller ved at man bøyer seg med panna ned mot bakken. Å ha friheten til å tilhøre en religion er en viktig søyle i et demokrati. Integrering krever ikke at en må legge fra seg troen sin på loftet til å råtne.

I integreringsdebatten er det derfor viktig å huske at integrering først og fremst handler om aktiv samfunnsdeltakelse, og ikke hvor vidt man kan vise sin religiøse identitet i et offentlig rom der religionsfrihet står sterk.

Det er synd at det finnes aktører i Norge som i det hele tatt sitter med statsstøtte og ser på en manns frihet til å be i en park som trussel mot verdiene i Norge. Ville HRS sluppet unna med sin mistenkeliggjøring av mennesker som ber hvis det var en annen religiøs minoritet?

Det er viktig å bemerke seg at ens tro, hvordan en ønsker å gå kledd i det offentlige rom eller ens hudfarge ikke er det problematiske ved integreringen.

Det som er problematisk er at det klart og tydelig mangler kunnskap om innvandrere i Norge. Enda mer problematisk er det at det er frykt og fordommer som driver integreringspolitikken og innvandrere ses på som en homogen gruppe.

Dette er noe som har hatt direkte negativ påvirkning på asylsøkere, flyktninger og andre form for innvandrere.

Det som egentlig er problematisk ved integreringen

Hvis HRS og Listhaug virkelig har et ønske om å løfte fram det som egentlig er problematisk ved integreringen foreslår jeg at de løfter blant annet dette:

  • hvordan integreringen hemmes av innvandrernes opplevelser av diskriminering i arbeidslivet
  • hvordan integrering hemmes av rasisme og sjikanering i det frie kongeriket av individers rett til å gå med klær av egne preferanser og be i offentlig gate
  • hvordan integrering hemmes av mangel på kunnskap om de som vandrer inn til Norge

Istedenfor å mistenkeliggjøre mennesker som går kledd annerledes eller ber på en viss måte i offentligheten, la oss heller se på løsninger som kan bidra til at integreringen går i positiv retning.

La oss se på innvandrere som en heterogen gruppe med ulike ressurser, behov og kompetanse som kan bidra ulikt i det norske samfunnet.

La oss effektivisere og forenkle godkjenningsprosesser av formelle kvalifikasjoner slik at unge og voksne tidligst mulig kommer ut i arbeidslivet. La oss se på ungdomskriminalitet i Oslo som et sammensatt problem og jobbe forebyggende med ungdommer med innvandrerbakgrunn som føler seg stigmatisert, er preget av fattigdom, mangler oppfølging på skolen og mangler andre fritidstilbud. La oss jobbe forebyggende mot ungdomskriminalitet der narrative er korttenkt og ungdommer med innvandrerbakgrunn blir alene gitt skylden. Vi kan starte med å lese om det her.

Ja, det er mye som er problematisk ved integreringen, men det er neppe den definisjonen Listhaug og HRS sitter med. Listhaug og HRS kan velge å si at innvandrere er dårlig integrert, men de får neppe folk integrert når de samtidig ønsker å ekskludere dem fra samfunnet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags