Gå til sidens hovedinnhold

Min tidligere kollega ble veldig overrasket da hun hørte at jeg var muslim. Jeg brukte jo ikke hijab!

Artikkelen er over 2 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter at Havva Cukurkaya tok av seg hijaben sin, både som privat og offentlig person, har reaksjonene strømmet på. Min også. Cukurkayas valg, som symboliserende nok ble tatt på selveste kvinnedagen, må kunne anses som frigjørende.

Frigjørende for hennes egen sjel, sånn jeg har forstått det.

Det jeg ikke har forstått, er enkelte kommentarer som ser på hennes valg som en frigjøring fra islam og et «undertrykkende plagg».

Enda verre er det at noen av de mest negative kommentarene kommer fra muslimske kvinner som aldri har brukt eller bruker hijab.

Som kvinne, muslim og offentlig person ønsker jeg å støtte Havva Cukurkayas valg, samt å gratulere henne for motet.

I Islam er navnet Havva navnet til den første kvinnen på jorda – Eva. Symbolsk nok.

Det at Havva tok av seg hijaben, betyr ikke at hun ikke er muslim lenger. Hun tok ikke av seg hijaben fordi den er et «undertrykkende plagg».

I Islams navn kan ingen tvinge noen til å ta hijaben verken på eller av. Det er et valg. Punktum.

«Jeg har over lang tid vært opptatt av å være en stemme til muslimske kvinner. Det har kostet mange krefter, og det er en rolle som jeg etter eget valg ikke lenger ønsker å ha. Jeg har brent for den rollen, og jeg har kanskje brent mitt lys i begge ender. Nå føler jeg meg i alle fall utbrent som en slags talskvinne for muslimske innvandrerkvinner, 24 timer i døgnet. Jeg har derfor tatt en del beslutninger for å ta vare på meg selv og for ikke alltid være representant for noe eller noen», skriver Havva i Facebook innlegget sitt. 

Kjære Havva. I mine øyne har du med dette valget representert muslimske innvandrerkvinner mer enn noen gang før.

Ved å ta denne avgjørelsen viser du at vår religion ikke tvinger oss kvinner til å gjøre noe vi ikke vil. Vi har og vi tar valget. Selv bruker jeg hijab når jeg ber og er i moskeen. Hijab har derfor for meg en spesiell og unik betydning. Ved å bære den i enkelte situasjoner viser jeg respekt overfor Gud og det hellige huset hans.

Jeg føler meg spesiell, og langt fra undertrykket.

Hijaben brukes også av katolske kvinner som bor i klostrene. Jeg har aldri hørt noen si at det plagget er undertrykkende. Tvert imot – det er et valg som beundres. Hvorfor da lages det så stor bråk når muslimske kvinner bruker hijab? Det lurer jeg på. Jeg kjenner mange flotte kvinner som bærer dette plagget på heltid. De er leger, advokater, politikere, professorer og forretningskvinner.

Hvordan kan de være undertrykket samtidig som de tar høyere utdannelse og kjemper for sine og andres rettigheter?

Jeg er så lei for å høre at muslimske kvinner ikke har noen rettigheter, ikke har valg og er undertrykket! Spesielt omtales kvinner som bruker hijab på heltid på den måten. Havva viser akkurat det motsatte. Hun forklarer i tillegg hvorfor mange andre muslimske kvinner ikke bærer hijaben, etter min mening. Sånne som meg.

Min tidligere kollega ble veldig overrasket da hun hørte at jeg var muslim. Jeg brukte jo ikke hijab!

Jeg lurte mange ganger selv på om jeg kunne være muslim uten den. Men etter at jeg leste Koranen og flere andre religiøse bøker fant jeg ut at min religiøse tilhørighet ikke vises med et hodeplagg, men med det jeg føler dypt i hjertet mitt. 

Derfor anser jeg Havvas valg som en gratulasjon til muslimske kvinner, både til dem med og dem uten hijab. Den som ønsker, vil forstå dette.

Tusen takk, Havva! På vegne av meg også.

Kommentarer til denne saken