Nonner, bestemødre og islamister

POLITISK: «At hijab er politisk, er enklest å se i muslimske land», skriver Hans-Christian Holm fra Drammen svarer Hilal E. Kømurcu i hijab-debatten. På bildet leser en bonsisk muslimsk kvinne i Koranen i en moské under Ramadan i byen Zenica.

POLITISK: «At hijab er politisk, er enklest å se i muslimske land», skriver Hans-Christian Holm fra Drammen svarer Hilal E. Kømurcu i hijab-debatten. På bildet leser en bonsisk muslimsk kvinne i Koranen i en moské under Ramadan i byen Zenica. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerHilal Erkøk Kømurcu argumenterer i Drammens Tidende for at hijab ikke er et politisk plagg, utelukkende ved å vise til at det fins andre religiøse hodeplagg. Nå har ingen påstått at det ikke fins andre religiøse hodeplagg, og hva nonner og bestemødre måtte ha for grunner til å dekke seg til, er irrelevant her.

Hijab slutter ikke å være politisk bare fordi kvinner – muslimer eller ikke – har dekt seg til av religiøse grunner i andre sammenhenger. Det er en logisk feilslutning.

DU KAN FØLGE DEBATTEN I DT PÅ FACEBOOK.

At hijab er politisk, er enklest å se i muslimske land. Når så mange muslimske land har hatt restriksjoner på hijab, er det naturligvis ikke fordi hijab bare er et religiøst plagg og myndighetene er «islamofobe», men fordi plagget er politisk. Da snakker vi ikke om alskens tradisjonelle sjal med mer eller mindre religiøs tilknytning, men spesifikt om den kulturelt nøytrale hijaben, som er av nyere dato.

Når det muslimske Tyrkia inntil nylig har hatt forbud mot hijab i offentlige bygninger, har det ikke vært pga. «islamofobi», men fordi hijab er et så tydelig uttrykk for islamismen, som utgjør en politisk trussel mot sekularismen i landet.

LES OGSÅ: Tilslørte bonde- og bypiker

Hijabmotstanderne er også muslimer, men vil ha en sekulær stat.

I det muslimske Egypt var det så å si ingen som brukte hijab for noen få generasjoner siden.

I dag bruker svært mange kvinner hijab, i takt med framveksten av det politiske og islamistiske Brorskapet. Hijab har vært derfor vært belagt med restriksjoner der også. Det ble ramaskrik i 2012 da en nyhetsoppleser i TV stilte med hijab, noe som ikke var tillatt tidligere, og mange restauranter i Egypt har nekta hijabbærere adgang.

I Egypt er bruk av hijab og heldekkende plagg et stridstema, og det handler først og fremst om politikk.

LES OGSÅ: La oss møtes for å prøve å forstå hverandre, Røgeberg

Av samme grunner har det også vært restriksjoner på eller kampanjer mot hijab i overveiende muslimske land som f.eks. Tunisia, Marokko, Irak, Libanon, Syria, Tadsjikistan, Kasakhstan, Kirgisistan og Kosovo. Dette er ikke «sprøyt» som Kømurcu så lettvint avfeier det med, men bokstavelig talt blodig alvor.

Dette handler om svært mye mer enn nonner og bestemødre. Det er meningsløst å diskutere hijab som politisk symbol uten å se på hva som faktisk har skjedd i andre land.

LES OGSÅ: Upresist av Burner i burkinidebatten

Noen kan naturligvis gå med hijab bare fordi det skaper identitet eller som et moteplagg, men anekdotiske eksempler på frittstående, personlige valg fjerner ikke den tunge symbolverdien fra plagget. Hijab er like fullt det sterkeste symbolet for islamismen, der religionen går fra å være et personlig livssyn til en altomfattende lovreligion, en totalitær ideologi som er på kollisjonskurs med menneskerettigheter og moderne, liberale verdier.

Disse konfliktlinjene fordufter ikke ved grensa til Norge.

LES OGSÅ: Nei til forbud mot hijab i skolen!

Som vi har sett nå nylig, lever f.eks. det hatske fiendskapet mellom religiøse, politiske og etniske grupperinger i Tyrkia i beste velgående i Drammen, mange tusen kilometer unna, til og med blant tyrkere som er født her.

Det er ingen grunn til å mene at hijab generelt representerer noe vesentlig annet i Norge enn islamismen den representerer andre steder.

FLERE AKTUELLE MENINGER FRA DT.NO:

* Ikke selg spillere de neste årene

* Ap er primært opptatt av å klage

* Ny tunnel – konsekvenser for barn

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags