Det har vært en lokal medieperiode i trollenes tegn.

I forrige uke tok drammensgründer Zhongying Kristoffersen bladet fra munnen og fortalte om hvordan hun stadig møter diskriminering på sin ferd gjennom norsk næringsliv.

Hverdagsrasismen hun siktet til var hakket mer raffinert enn den som ble langet ut mot de ansiktsløse asylsøkerne som kan, eller ikke kan, komme til Egge i Lier. På en Facebook-side blir disse unge mennene omtalt både som «bavianer» og «kriminelle».

LES OGSÅ: Det nådeløse oppsettet

Fredag sto Godset-spiller Flamur Kastrati fram og fortalte om rasistisk hets og oppfordringer til å dra «tilbake dit han kommer fra». Mange av meldingene ble lagt ut på nettet, blant annet på Facebook. De verste kom til ham personlig på SMS.

Kastrati mistet hodet i kamp, klappet til en motspiller og pådro seg rødt kort.

Det utløste både berettiget og uberettiget harme. Det kokte over for mange, også blant Godsets egne supportere.

Sterke følelser får det til å koke i selv de mest besinnede sinn. Litt kok er en forutsetning for god stemning på en fotballbane. For mye er bare trist.

LES OGSÅ: Nå må det gå en f ... i dere

Det er vanskelig, bortimot umulig, å passe på at temperaturen holder seg på den anstendige siden av grensen. Fotballen er dermed en arena som trenger, og som er godt kjent med, antirasisme-arbeid. De fleste som har en TV-kanal har sett verdens største stjerner glo alvorstungt inn i stua og si «No to racism».

Det bor en haug med fordommer, og et lite nettroll, i oss alle. Det er hvordan vi jobber med å temme trollet som skiller oss fra bavianene.

LES OGSÅ: Yngrebølgen skyller inn over Mjøndalen

Ja, for om det fins noen som fortjener å bli kalt bavianer der ute, så det er jo nettopp disse: De tankeløse, primitive nettgulperne som tenker med fingertuppene. Vårt kommunikasjonssamfunn gir oss mange kanaler å gulpe gjennom og digitale rom å hisse hverandre opp i. 

Veien fra hissig impuls til mottaker blir stadig kortere. Før i verden måtte sinte fotballfolk nøye seg med å ta ut sinnet fra tribunen.

LES OGSÅ: La barna være!

Saihou Sarr fra Gambia og Mjøndalen var en av de aller første spillerne i norsk toppfotball som fikk merke det.  I en kamp mot Viking i 1977 opplevde Sarr så grove rasistiske tilrop fra tribunen at medpublikummere anmeldte saken til politiet.

I 1988 måtte Vålerengas supportere rydde kraftig i rekkene etter at den unge Kongsvinger-spilleren Caleb Francis nærmest fikk karrieren sin ødelagt på Bislett stadion. Han ble kraftig hetset av VIF-supportere og ble til slutt byttet ut. Bananer og frukt ble kastet fra tribunen.

LES OGSÅ: Når integrering fungerer

Det kokte bra i hodet til den Mjøndalen-supporteren som i 1994 sendte bildet av et avkappet barnehode i posten til den lokale fotballspilleren Per Ivar Fornes. Han hadde meldt overgang til Godset.

Trolling er altså ikke et nytt menneskelig konsept.

Så er spørsmålet om dagslyset Godset, og vi i media skrur på, har den ønskede effekten. Det er bra Godset er på ballen. Det er best å ta den ned med en gang. Det å være tydelig på hva man forventer fra egne supportere, kan ha en forebyggende og oppdragende effekt.

Supportermiljøer vil alltid være en ypperlig rekrutteringsarena for høyreekstreme krefter. Og et drivhus for fremmedfryktelige tanker, enten «alle gutta» befinner seg på en stadion eller i en Facebook-gruppe.

LES OGSÅ: Uforståelig skrekk for mjøndølinger

Hvis Flamur Kastrati, og Godset, kan bidra fra sin kant til å temme det mangehodede digitrollet og fremme litt folkeskikk blant «sine» folk, er det veldig bra.

Som den siste ukens lokale mediedebatt har vist med all tydelighet: Vi har en lang vei å gå.

FLERE AKTUELLE MENINGER:

* Utbygging av Drammens sykehus på Bragernes vil være helseskadelig for premature barn og syke nyfødte

* Naboprat om fremtidens kommune

* Hva er galt med Ytterkollen?