(Klima)forskningens uutholdelige letthet

ETTERLYSER PERSPEKTIV I KLIMADEBATTEN: "Etter mitt syn er den viktigste underteksten i klimadiskursen et ønske om å gjemme vekk de virkelige store problemene vi står overfor med hensyn til uttømming og overforbruk av ressurser", skriver Sven Røgeberg fra Drammen.

ETTERLYSER PERSPEKTIV I KLIMADEBATTEN: "Etter mitt syn er den viktigste underteksten i klimadiskursen et ønske om å gjemme vekk de virkelige store problemene vi står overfor med hensyn til uttømming og overforbruk av ressurser", skriver Sven Røgeberg fra Drammen. Foto:

Av
DEL

MeningerI DT pågår det en diskusjon mellom en klimarealist og en klimaforkjemper. Debatten ble utløst av en skoleforsker med sterke meninger om innvandring og flerkultur.

Skoleforskeren brukte prestisjen til fagfellevurdert klimaforskning til å gjøre to nært forbundene ting:

For det første til å trekke i tvil en av fjorårets viktigste debattbøker, Det internasjonale gjennombruddet, av Terje Tvedt, professor i historie og geografi, om bistand, innvandring og islam.

Ifølge skoleforskeren tilhører Tvedts bok kategorien «tekster som ... ikke nødvendigvis (er) forskningsbasert, og etter all sannsynlighet ikke (er) blitt fagfellevurdert av andre».

LES INNLEGGET SOM STARTET DEBATTEN HER: Falske nyheter i 2017 – hva kan vi lære av det?

LES NOEN AV SVARENE HER:

For det andre ble den fagfellevurderte klimaforskningen brukt til å desavuere innvandringsregnskapet til forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå, som ifølge skoleforskeren «med all sannsynlighet, hadde regnskapet og modellene som er brukt, aldri blitt publisert etter internasjonal fagfellevurdering».

Verken klimarealisten eller klimaforkjemperen har kommentert denne underteksten i innlegget til skoleforskeren som startet diskusjonen, naturlig nok.

Subteksten er imidlertid verdt å merke seg, da skoleforskeren er en representant for den norske oppdragerstaten. Fra det hold forkynnes det at Kunnskapsløftet har drillet neste generasjon i den typen kildekritikk skoleforskeren i sin nyttårskronikk fikk demonstrert for DTs lesere.

Det er visstnok grunn til optimisme på vegne av fremtiden, slik at vi kan «komme oss i riktig bane igjen etter et år hvor falske nyheter har blitt årets ord».

Jeg skal la diskusjonen om innvandring og islam ligge. På dette område er det ulike meninger om hvilke ikke-faktabaserte formodninger som truer den opplyste og mest mulige fordomsfrie politiske diskusjonen. Klimadebatten er imidlertid også kjennetegnet av et par utbredte falske antakelser det er verdt å kommentere:

For det første er klimamodellene basert på antakelser om at langt mer olje og gass vil utvinnes enn det som økonomisk lønner seg.

Også den laveste banen for CO₂-utslipp er sannsynligvis for høy, fordi det ikke er lønnsomt å utvinne reservene av olje og gass. Klimaforskere har ingen ekspertise på dette området. Klimaforskning lider av den samme svakheten som annen forskning: En sterk spesialisering gjør det vanskelig å se hele bildet. Fagfellevurdert forskning vil ikke rette opp denne svakheten, snarere bekrefte og befeste den.

Den andre tvilsomme antakelsen er at vi ved å velge mellom alternative energiformer – fossil, atomkraft, fornybar –#8211; virkelig kan gjøre noe særlig med den globale temperaturstigningen.

For det første har vi ikke nok billig og lett tilgjengelig fossil energi til å produsere alt som trengs for å holde tritt med befolkningsøkningen i verden. For det andre finnes det ikke alternative energiformer som er kostnadseffektive og skalerbare. Å operere med en mindre andel sol- og vindkraft i strømnettet går fint. En større andel fornybar energi vil derimot være ødeleggende for andre strømprodusenter, som det fortsatt er behov for når solen ikke skinner og vinden ikke blåser. Store subsidier må derfor gis til kraftprodusenter for å holde driften i gang, selv om de ikke får solgt kraften, fordi sol- og vindkraftprodusenter blir prioritert.

De lave prisene på sol- og vindkraft reflekterer ikke de totale kostnadene og truer til slutt med å gjøre all annen kraftproduksjon ulønnsom.

Finnes det andre alternativer enn å bruke gass-, kull- eller atomkraftverk til å jevne ut de naturlige svingningene i leveransene fra sol- og vindkraftprodusenter?

Mange setter sin lit til lagringskapasitet i form av litiumbatterier.

Ifølge den anerkjente tyske økonomen Hans-Werner Sinn blir dette i dag dyrere enn alternativet med å bygge ut pumpekraftverk i Vest-Europa, som ble utredet i en EU studie fra 2015. Nå kan selvfølgelig batteriteknologien utvikles og forbedres. Men selv med lavere pris og høyere kvalitet på batteriene vil sannsynligvis utbygging av en stor nok lagringskapasitet ikke medføre noe mindre utslipp av CO₂ enn ved dagens fossile business as usal.

Det er også tvilsomt om vi vil ha nok av økonomisk utvinnbare grunnstoffer til å skaffe oss den batterikapasiteten som trengs, og ikke minst: Hvor skal den billige energien vi trenger til gruvedriften og metallutvinningen komme fra?

I land der klimadebatten raser har regjeringene både gitt klare føringer for hva det skal forskes på og uttrykt ønsker om hva de vil at forskerne skal levere. I strategidokumentet til Norsk Forskingsråd for perioden 2015–2020 er bestillingen til forskerne at «samfunnet må bli mer innovativt, både i privat og offentlig sektor, og mer bærekraftig på alle områder». Også klimaforskere får derfor finansiert studier, som «beviser» at under bestemte betingelser vil en liten sektor av det samfunnet myndighetene ønsker seg, tilsynelatende kunne bli sant bærekraftig.

Slik unngår man plagsomme diskusjoner om kostnader og skalerbarhet.

Etter mitt syn er den viktigste underteksten i klimadiskursen et ønske om å gjemme vekk de virkelige store problemene vi står overfor med hensyn til uttømming og overforbruk av ressurser.

Å bli bastet og bundet til narrativet om klimaforandringer og global oppvarming gjør en blind for andre og viktigere fortellinger.

LES OGSÅ: – Det var utbyggeren som trakk datteren min inn i dette

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags