Norges første klimarettssak starter nå

KLIMASØKSMÅL: Truls Gulowsen leder i Greenpeace Norge utenfor Oslo Tinghus i Oslo.  Greenpeace Norge og Natur og Ungdom har saksøkt den norske staten for åpning av oljeboring i Barentshavet. Besteforeldrenes klimaaksjon er partshjelp i klimasøksmålet. Rettssaken i Oslo tingrett starter 14. november og varer til 22. eller 23. november.
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

KLIMASØKSMÅL: Truls Gulowsen leder i Greenpeace Norge utenfor Oslo Tinghus i Oslo. Greenpeace Norge og Natur og Ungdom har saksøkt den norske staten for åpning av oljeboring i Barentshavet. Besteforeldrenes klimaaksjon er partshjelp i klimasøksmålet. Rettssaken i Oslo tingrett starter 14. november og varer til 22. eller 23. november. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Foto:

Av
DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

MeningerI dag starter Norges første klimarettssak i Oslo tingrett. Søksmålet fra Natur og Ungdom og Greenpeace vil sette søkelys på ny oljeleting i lys av klimakunnskapen og det globale karbonbudsjettet.

For første gang på 20 år har regjeringen åpnet for nye oljeleteområder i Arktis. Natur og Ungdom og Greenpeace har saksøkt staten, med Besteforeldrenes klimaaksjon som partshjelp.

Saksøkerne vil vise i retten at oljeboring i Arktis er et brudd på Grunnlovens §112, «Miljøparagrafen». Den sier at staten skal sikre retten til et trygt og bærekraftig miljø for nålevende og fremtidige generasjoner (Se faktaramme). For første gang blir rekkevidden av Grunnlovens miljøparagraf prøvd for retten. Saksøkerne vil også vise at den norske regjeringen bryter Parisavtalen. Med den forpliktet Norge seg til å arbeide for å bremse oppvarmingen av kloden.

Grunnloven § 112 lyder slik:

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»

Verdens klima er i krise. Forbrenning av kull, olje og gass fører alt nå til klimaendringer med store lidelser for folk som blir berørt.

Oljeselskapene har funnet langt mer karbon enn det som kan forbrennes hvis verden skal unngå ugjenkallelig katastrofe. Klimaforskerne er krystallklare på at det er nødvendig å la store mengder bli liggende i bakken og aldri bli brent. Det var dette politikerne aksepterte og ble enige om i Parisavtalen. Likevel reiste de norske politikerne rett hjem og delte ut nye tillatelser til nye oljefelt i Barentshavet.

Regjeringsadvokaten avviser påstanden om at staten gjør noe galt, og mener at det er tilstrekkelig at Norge følger demokratisk vedtatt klimapolitikk. Saksøkerne er av motsatt syn. Klimapolitikken følger verken følger Grunnlovens §112 eller Parisavtalen.

Det er ikke tilstrekkelig at klimapolitikken er demokratisk vedtatt.

Norsk klimapolitikk bryter med §112 som skal gi oss og våre etterkommere et levelig miljø.

Det skyldes blant annet oljevirksomheten. Den gjør at Norge har økt de nasjonale klimagassutslippene i perioden 1990–2016 mens de har gått ned i mange andre land. Tillatelsene til ny oljeutvinning gjør galt verre. De legger til rette for økte utslipp i flere tiår fremover. Et viktig poeng her er at utslippene ved forbrenning av norsk olje ute i verden er mange ganger så store som utslippene ved selve utvinningen. Myndighetene velger å fraskrive seg ansvaret for utslippene fra oljen som forbrennes utenfor landets grenser. Men atmosfæren og klimaendringene kjenner ikke landegrenser. Livsmiljøet for framtidige generasjoner rammes.

Klimapolitikken bryter også med Parisavtalen. Hvordan?

Parisavtalen forutsetter at medlemslandene i åra framover skjerper utslippsreduksjonene. Løftene om klimagassreduksjoner fra hvert land gir til sammen altfor lave utslippsreduksjoner til at oppvarmingen vil kunne holde seg under 1,5–2 grader. Per nå ligger det an til langt større oppvarming. Derfor sier Parisavtalen at landene i åra framover skal skjerpe sine løfter om utslippskutt. Med lisensene til oljeselskapene går norske myndigheter i stikk motsatt retning.

Norge er med og undergraver mulighetene for at verden noensinne skal nå klimamålene.

Klimaforskere, klimaofre og andre er opprørt over at norske myndigheter gir oljeselskapene tilgang på nye leteområder. Nestoren innen klimaforskning, James Hansen ved NASA, sier i åpent brev til Erna Solberg (Dagbladet 18.10.16): «De demokratiene som har tjent mest på å produsere fossilt drivstoff, må være de første som møter utfordringen. Kull, tjæresand og arktisk olje må være de første ressursene som forblir uberørt i en verden som raskt blir varmere. En ny rapport fra Oil Change International viser at det simpelthen ikke finnes rom for utvinning fra nye kull-, olje- og gassfelt dersom menneskehetens resterende karbonbudsjett skal overholdes.( …..) vi risikerer å utløse katastrofale klimaendringer innenfor våre egne barns levetid. Jeg snakker rett fra leveren, statsminister Solberg. Din regjerings handlinger er fullstendig på kant med den vitenskapelige konsensusen som Parisavtalen bygger på. Norge virker fast bestemt på å sabotere avtalen før den overhodet har trådt i kraft.»

Derfor Klimasøksmål Arktis!

Noen innvender at domstolene ikke bør blande seg inn i demokratisk fattede vedtak. De ser det som angrep på demokratiet. Andre sier at dette nettopp er i overensstemmelse med spillereglene i demokratiet. Miljøsaker har samme rett til å bli prøvd i retten som skatte- eller eiendomssaker. Og domstolene har kompetanse og plikt til å kontrollere om vedtak er i overensstemmelse med Grunnloven, som all lovgivning og forvaltning skal bygge på. I Norge er dette en om lag 200 år gammel tradisjon i pakt med maktfordelingsprinsippet.

Klimasøksmål Arktis er ikke enestående internasjonalt. I flere vestlige land tas nå mangelfull klimapolitikk til retten.

Nylig tapte Nederlands myndigheter et klimasøksmål og ble dømt til å trappe opp sin innsats for å kutte i egne klimagassutslipp.

Uansett utfall vil Klimasøksmål Arktis klargjøre rekkevidden av Grunnlovens §112.

Rettssaken i Oslo tingrett varer til 23.11. Endelig dom ventes om 1–3 måneder.

LES OGSÅ: Politikerne svarer bonde Anders Hørthe

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags