Fylkesordfører Roger Ryberg (Ap) skriver i DT den 22. februar at en regionreform for større og sterkere regioner vil ha en stor betydning for samfunnsutviklingen. Dette kan vi i De Grønne være enige i dersom den ikke svekker lokale verdier og småskala løsninger, vi konkretiserer oppgavene disse større regioner skal drive med og er tydelige på hva som er den overordnede målsettingen av reformen.

Det fins noen områder hvor det uten tvil er tjenlig å være større, og ett av disse kan være klima-, miljø- og bærekraftig arealforvaltning.

LES OGSÅ: Nedre Eiker mot fremtiden, eller på stedet hvil?

Jeg vil i denne sammenheng påstå at klimasmart og miljøriktig regional utvikling er nøkkelen i vår fremtidige velferd. Ja, klima og miljø er viktigere enn andre ting fordi et samfunn der velferd og tjenester ikke undergraver andres og framtidens livsgrunnlag er helt nødvendig. Parisavtalen som regjeringen underskrev stiller svært store krav til utslippskutt og samfunnsendring. Den må få betydelige praktiske konsekvenser lokalt og regionalt i Norge.

Jeg synes derfor at det er oppsiktsvekkende i hvor lite grad debatten om kommune- og regionsreformen er preget av nettopp dette tema: Klima og miljø.

LES OGSÅ: Kommunereformen i Øvre Eiker: Svar til Hege Villars

Hvordan setter vi oss i stand til å kutte utslipp? Dette bør være et av de førende spørsmålene når vi diskuterer hvilke alternativer vi legger opp til når det gjelder sammenslåing. Hvordan klarer vi å forvalte arealene våre på en bærekraftig måte? Hvordan skal vi iverksette de store miljøtiltakene, ta vare på naturen vår, vannet vårt, verne matjord, fremme folkehelse, utvikle et grønt landbruk og næringsliv som ikke tapper ressursgrunnlaget vårt?

Fylkestinget i Buskerud har i fjor høst vedtatt i handlingsplanen sin at vi skal sikte mot å kutte klimagassutslipp i størrelsesorden 70 % fra 1991 nivå innen 2030 i Buskerud.

LES OGSÅ: Bestemmer innbyggerne?

Dette er et ambisiøst mål som jeg er svært glad for at vi har fått støtte for av Ap, Sp, V og SV. Mener vi alvor med denne målsettingen så mener jeg at en større region må kunne forplikte seg til dette målet samt må kunne oppnå det raskere. Visjonen for sammenslåing må være at vi blir en lavutslippsregion med høy livskvalitet før 2030. Dette er fult ut mulig – hvis vi vil og hvis vi tørr å tenke nytt!

En forutsetning for endringer i dagens fylkesgrenser er da at fylkeskommunens oppgaver i så måte kan løses bedre, eller at man får tilført nye, betydningsfulle oppgaver.

LES OGSÅ: Et naturlig nei fra Lier

Alle utredningene jeg har sett peker på at større regioner vil gjøre det mulig å ta fatt i de store utfordringene knyttet til klima på en bedre måte. Dette gjelder blant annet samferdsel, der det vil være mulig å samordne et sømløst kollektivtilbud og legge bedre til rette for en sammenhengende utvikling av infrastrukturen for gange og sykkel.

Betydningen av raske resultater har økt betraktelig, men klima og miljø er et område som i dag er fordelt på mange aktører uten at noen har tydelig strategisk lederskap.

LES OGSÅ: Eiker og fjordbyen Drammen?

Moderne og konstruktiv samfunnsutvikling på et større regionalt nivå kan ta seg av deler av denne jobben og dermed skape positive lokale ringvirkningene i den grønne omstillingsprosessen. Oppfølging, finansiering og gjennomføring av klima- og miljøtiltak samt bærekraftig arealforvaltning er derfor en oppgave som vi mener i større grad bør ligge på det regionale nivået. For å få det til er det helt avgjørende at politisk ledelse i fylker og kommuner vedtar klare mål og gir tydelige signaler om at det er dit vi skal. Kommer disse beslutningene vet næringsliv og planleggere hvor vi skal, og de er i stand til å levere.

Framtidens markeder ligger i fornybare og klimavennlige løsninger, og skal Buskerud være en del av den framtiden må vi bestemmes oss for det og satse på det nå. Ikke senere.

LES OGSÅ: For rask konklusjon om Hurum

Krav om en miljøvennlig og ambisiøs utvikling er den aller beste stimulans næringsliv og offentlig sektor kan få, til å bli mer nytenkende, mer effektiv, utvikle mer kunnskap. Det er klima- og miljøkrav som vil skape flest nye løsninger, flest jobber, mest ny verdiskaping.

Det var Einstein som sa at vi ikke kan løse våre problemer med samme tankesett som har skapt dem.

LES OGSÅ: Kommunereform: Narrespill i Nedre Eiker?

Vi må se områder og sektorer i større sammenheng når vi vil få til en bærekraftig utvikling. En analyse av utslippene og livskvalitet bør ligge i bånn når vi planlegger hvordan vi bygger og forbinder by- og tettstedene våre, driver næringsutvikling og skal utvikle fremtidige arbeidsmarkeder. Bygging av fremtidige kompetansemiljøer og utdanningsløp kan ikke skje uten å ville gi et svar på at forbruket vårt må ned og at vår økonomiske vekst må rigges om slik at den skjer på en måte som er innenfor naturens tålegrenser.

Hvis ikke en storslått norsk reform i 2016 tar høyde for klima og miljø er vi på villspor.

LES OGSÅ: Kommunereformen: Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får!

Vi kommer til å gå inn i historiebøkene som generasjonen som gikk kunnskapsrik mot stupet og stupte. Jeg håper virkelig at det folkevalgte regionale nivået i fellesskap vil spille en viktig rolle i å snu den trenden. Jeg etterlyser at visjonen og målene for kommune- og regionsammenslåing er fremtidsrettet og tar for seg å ville gi et svar på den største utfordringen vi står overfor – menneskeskapt klima- og miljøforandring.

FLERE AKTUELLE MENINGER:

* Hersketeknikker fra oven

* Dom med bitter bismak

* Hjertet mitt blør for Lahore