Nok en gang tar A-magasinet 13. juli 2018 opp et virkelighetsbilde av norsk kriminalomsorg.

En 23 år gammel ung mann som vet alt om livet i fengsel, men ingenting om hvordan man lever i et liv i frihet.

La meg få si: det er prisverdig at en ung mann tør stå fram med sin «fengslende» livs historie  – og at Aftenpostens journalist og fotograf slik  jeg ser det har maktet å formidle dette tillitsforholdet på en god måte.

Barnevernstjenesten skal i denne sammenheng ha takk for sin åpenhjertighet i sine forsøk på omfattende tiltak som de ikke lykkes med, og på sin beklagelse for at de ikke hadde plasseringstiltak som kunne avhjelpe guttens situasjon da han ble innelåst i fengselet allerede 15 år gammel.

LES OGSÅ: Bare tre av 1.775 innsatte har rømt fra Hassel

Alternativer finnes: «Bastøy Prison in Norway is the shining jewel in the Scandinavian open prison system.» skrev den britiske kriminolog John Pratt i en serie på to artikler i British Journal of Criminology om nordisk kriminalomsorg. Det åpne fengselet Bastøys mangeårige leder Erik Saaheim var naturligvis stolt over denne anerkjennelsen, noe han skrev i et foredrag i anledning  Prison Fellowships 25 års virke i Norge i 2013.

Selv om Saaheim anerkjenner at antall fengselsplasser trolig vil være et nødvendig onde kan fengselet aldri bli et gode. Og med det mener han at fengselet aldri kan erstatte god familiepolitikk, et velutbygget barnevern, en aktiv rusomsorg og et anstendig sosialt sikkerhetsnett.

Neglisjeres disse forutsetninger kan det reises tvil om fengselsvesenets legitimitet.

A-magasinets unge mann vet ingenting om hvordan man lever et liv i frihet, sier han.

Det er slett ikke meningen ifølge Stortingsmelding 37/2007-2008 at en fengslet innenfor skal bli en fremmed når han møter friheten utenfor fengselets murer ...#8230;

Når ingenting hjelper for den innsatte vil vi utenfor fengselets murer berøres av dette – om vi vil eller ikke. Det  blir et  avmaktens fellesskap. Og det var ikke samfunnets intensjon.