Vi trenger likere likemenn

MANGE MEDDOMMERE: «Voldtektssaken i Hemsedal har sjokkert en hel nasjon og gjort oss alle til meddommere», skriver Karianne Braathen, politisk redaktør i Drammens Tidende. Hun advarer mot å profesjonalisere norsk rettsvesen ytterligere.

MANGE MEDDOMMERE: «Voldtektssaken i Hemsedal har sjokkert en hel nasjon og gjort oss alle til meddommere», skriver Karianne Braathen, politisk redaktør i Drammens Tidende. Hun advarer mot å profesjonalisere norsk rettsvesen ytterligere. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Svaret på voldtektssaken i Hemsedal bør ikke bli færre likemenn i rettssalene. Vi trenger flere. Og de bør bli likere.

DEL

KommentarVoldtektssaken i Hemsedal har sjokkert en hel nasjon og gjort oss alle til meddommere. Mens de tre meddommerne som stemte for frifinnelse i Borgarting lagmannsrett har fått sine navn og ansikter smurt utover sosiale medier, har et tusentalls meddommere «her ute» fastslått at noe er galt med rettssystemet vårt.

De tre meddommerne som stemte for frifinnelse blir beskyldt for å ha latt seg styre av holdninger.

DU KAN FØLGE DEN LOKALE DEBATTEN PÅ FACEBOOK:

DT MENINGER.

Hva de lot seg styre av vet vi ikke sikkert. Vi bare at deres avgjørelse etterlater seg en dyp og bred følelse av urettferdighet og uro. Ettersom det er meddommerne, altså folkets representanter, som har stemt for frifinnelse i dette tilfellet, er det mange som nå tar til orde for en større profesjonalisering av domstolene. I bildet som er skapt av Hemsedal-saken er det bare jurister som kan garantere for rettssikkerheten.

Det er en farlig tankegang. Juridikum gir deg verken bredere kunnskap om verden eller rausere holdninger enn folk flest.

LES OGSÅ: Fra vondt til vondt

Det er ikke først og fremst jurister vi tenker på når vi sier «folk flest». Det er slett ikke alltid jurister prater så godt med folk flest heller. Selv om Norge er et land som kan skryte av små forskjeller mellom folk, har de sosiale ulikhetene her i landet økt jevnt siden 1980-tallet. Sosialt sett står ofte dommere, påtalejurister og deres kolleger langt unna flertallet av dem som entrer norske rettssaler som tiltalte og fornærmede.

Etter å ha tilbrakt to år som rettskommentator i Drammen tingrett, er mitt klare inntrykk at avstanden fra dommerstolen ned til vitneboksen kan være uendelig mye lengre enn de to meterne i rettssalen. Språklig. Referansemessig. På alle måter.

LES OGSÅ: Voldtektsmann eller full kløne?

Det er ikke bare legfolk som tar med seg sine holdninger og sin samfunnsutsikt inn i retten. Det gjør de kappekledde også. Det former i aller høyeste grad det rommet en straffesak pågår i.

En episode som kan illustrere dette ble omtalt her i DT for et par år siden: Midt i en stygg voldtektssak kommenterte rettens leder vekten til fornærmede.

Han ga høylytt uttrykk for tvil om det var fysisk mulig for den mye spedere tiltalte å holde en kraftigere kvinne, som fornærmede, nede med makt. Det var åpenbart nedverdigende for kvinnen som sto der. Men enda viktigere: Dommeren hentet neppe denne vurderingen av vekt og styrkeforhold fra Norges Lover. Eller noen annen lærebok. Konklusjonen fremsto som et uttrykk for hans private antakelser og fordommer.

Noen måneder tidligere brakte en erfaren statsadvokat med seg sin private kunnskap, eller mangelen på sådan, inn i en grov overgreps- og voldtektssak.

LES OGSÅ: Det vanskelige spørsmålet

Han presenterte dildoer som ulovlige undergrunnsgjenstander. Tiltalte var den eneste som korrigerte utspillet. Hans humoristiske korreksjon utløste latter på bakerste benk. Men det er strengt tatt ikke morsomt å bli dømt til seks år i fengsel etter en sak som føres av mennesker som ikke evner å sette sakens bevis inn i en samfunnsaktuell kontekst.

Det skjer ikke så ofte, men det skjer av og til, at en meddommer stiller et godt spørsmål og rydder opp i en misforståelse som ellers kunne båret galt av sted.

Domstolene sliter med å rekruttere meddommere. I februar i år meldte NRK Buskerud at tingretten i Kongsberg manglet 100 meddommere, mens Drammen manglet 220. Alle domstolene her i distriktet slet med å få yngre meddommere på listene sine.

Vi trenger flere likemenn, Og vi trenger likere likemenn. Dagens meddommerstand preges av en høyere snittalder enn befolkningen for øvrig, en langt lavere innvandrerandel og en klar overrepresentasjon av aldrende lokalpolitikere.

LES OGSÅ: Når det ufattelige skal fattes

Vi trenger flere typer meddommere: Meddommere som har ruset seg på mer enn Riesling. Meddommere som har sjanglet rundt i miniskjørt og blitt med fremmede menn på nachspiel. Meddommere som har kommet bakveien til Norge. Meddommere som vet hva en dildo er. Meddommere fra flere arenaer i livet. Og ikke minst trenger vi meddommere som ikke er redde for å sette navnet sitt på en annen manns skjebne. Hvis Hemsedal-saken skremmer enda flere fra å melde seg til tjeneste for domstolene vil det være en uheldig bivirkning av en ellers svært viktig og bevisstgjørende debatt.

Så til deg som er bekymret for rettsvesenets tilstand: Du bør snarest slutte å dele navn og bilder er av meddommerne i voldtektssaken fra Hemsedal på Facebook. Ta med deg holdingene dine og meld deg heller til tjeneste hos din lokale domstol.

VERDT Å LESE OM HEMSEDAL-SAKEN:

7. JULI: Den endelige dommen fra lagmannsretten.

2. AUGUST: Hallingdølens dekning og journalist Arne O. Lindahls kommentar.

3. AUGUST: Rettskommentator Inge D. Hanssen i Aftenposten.

4. AUGUST: Advokat Brynjar Meling i VG: «Ikke det norske rettssystemet det er noe riv ruskende galt med»

5. AUGUST: Advokatforeningens Merete Smith: «Ikke kast lekdommerne ut med frifinnelsen».

6. AUGUST: Hege Ulstein i Dagsavisen: «Rett på vrangen».

8. AUGUST: «Folkedomstolens skremmende rop», politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen.

9. AUGUST: Advokatene Fridtjof Feydt og Christine Hamborgstrøm om «lynsjemobb i Ville Vesten».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags