Endelig er det klart for årets store høydepunkt – Elvefestivalen! Og det er i sannhet en stor hendelse. 150 000 besøkende – ingen kan overgå et slikt publikumstall i Norge – Elvefesten er også en av Skandinavias største folkefester. Boder, leker, aktiviteter, utsalg, båter, fester – byen flyter over av tilbud for store og små, fire dager til ende – i regi av et utall frivillige lag og foreninger, profesjonelle arrangører, utesteder og organisasjoner.

Det hele koordineres og markedsføres på kyndig vis av Byen Vår Drammen – samt noen utbrytere, som kjører sitt eget løp på «pønka vis», i opposisjon til det etablerte. Alt hører med!

Men; så kommer det underlige. Der de aller fleste festivaler nevner konsertprogrammet som hovedingrediensen, og det ovennevnte som krydder, virker det motsatt i Drammen. Spør du på gata «Skal du på Elvefestivalen?» så vil de fleste svare «Ja, selvsagt!». Men følger du opp med «Ja, sees vi på konsertene, da?» får du oftest «Nei, hvorfor det?» tilbake.

Hvorfor? Etter å ha jobbet med festivaler, store arrangementer og klubbkonserter i mange år ble jeg overrasket i møtet med Drammen. Kun 5-10% av alle som «drar på Elvefestivalen» løser faktisk billett til konsertene.

Jeg ønsker å imøtegå de avvisende argumentene jeg møter:

«Det er for dyrt!»

Nei.

De rimeligste todagersbillettene kostet 750,- og dagsbillettene under femhundrelappen.

Et todagerspass til Hvalstrandfestivalen koster nå 1 495,- + mva. De billigste billettene til Øya koster 2 800,-. Sammenligner og forholdsjusterer du enkeltkonserter som headlinerne på Elveprorammet holder resten av året, så er det flere hundre kroner rimeligere å se dem her. Elvefestivalens konsertprogram selges på skambud kontra det som faktisk er standarden rundt omkring. Og det burde vært dyrere.

«Artistene er ikke bra nok»

For min del er Susanne Sundfør gudinnen over alle madonnaer.

En hel generasjon gleder seg til å endelig se Herodes Falsk og Tom Mathisen på samme scene.

Nedover i aldersskalaen er det å danse til Madcon og Nico & Vinz toppen av lykke. Gitarentusiastene sikler bare ved å se Bernhoft på Youtube, utallige kjærestepar har flettet hender til Bjørn Eidsvågs eller Sivert Høyems melankolske toner med et glass rødvin, og mens hordene kauker til Postgirobyggets ralling om sommer, krabbefiske og hvitvin, kan musikksnobber som meg kose oss med Norges beste bluesgrassband Lucky Lips. I tillegg er byens beste band Alfred Hall tilbake.

Som jeg har skrevet om tidligere i disse spaltene, er det heller ikke satsningviljen, ambisjonene eller ønskene det står på for å øke den kommersielle størrelsen på artistene – det er kapasiteten.

Gamle Kirkeplass har plass til 7 000 mennesker. Oslo Sommertid, som huset Eminem nylig, klemte 50 000 inn på Voldsløkka. Kirketorget på Kongsbergjazz huser 12 000 stk. Før Drammen får en større regulert utendørsarena så er Elveprogrammet så stort som det kan bli. Heldigvis vedtok kulturplanen i juni at rådmannen skal sette i gang utredning av nye utendørs storskala konsertarenaer. Da åpner de store mulighetene seg. Legg heller press på kommunen for å få fortgang i dette, enn å klage på Elvefestival-arrangørene.

«Det er så mye annet jeg kan gjøre som er helt gratis»

Ja, takk, begge deler. Det er topp at du sveiper innom de politiske partiene og orienterer deg før neste års valg, at du tar med barna på det flotte programmet i parken, at du tester ut all maten på torget, at ungdommene sendes på fantastiske Elvevill, at familien jubler til våt og rask moro på elva, og all den andre fantastiske gratisunderholdningen!

Men visste du at det er konsertøkonomien som holder liv i musikkbransjen?

Etter at det fysiske platemarkedet kollapset for ti-femten år siden er det festivaler og konserter utøvende musikere og komponister henter hoveddelen av inntektene fra.

En billett til konsertprogrammet er en støtte til alle gale, vakre, provoserende, smarte, nytenkende, grensesprengende kunstnere som kjemper hver dag for livets opphold.

Som mangeårig konsertarrangør kan jeg også skrive under på at livet som bakmann er preget av høy innsats, enorm arbeidsmengde og marginal betaling. Selv om inntektene har flyttet seg til live-markedet så betyr ikke det at resultatene har skutt i taket. Verken billettpriser eller artisthonorarer har vært i nærheten av å følge indeksreguleringen for øvrig. Gjennomsnittsinntekten som kulturarbeider i Norge ligger milevis bak lønnsgjennomsnittet.

Noen av landets modigste gründere finnes innen arrangementslivet – en form for entreprenørskap som bunner i idealisme, ståpåvilje og en evig kjærlighet til å gi kulturen en scene å stå på.

En billett til konsertprogrammet er en støtte til alle slitne helter som rigger opp og ned, fører regnskap i seine nattetimer, slår sammen markedsføring, design, teknisk produksjon og politisk påvirkning i samme stilling, og som ikke har hatt ferie siden videregående.

En løst billett til konsertprogrammet er også et tillitsvotum til byens øvrige konsertarrangører om at det er liv laga å satse gjennom året for øvrig.

Et fullstappa Gamle Kirkeplass gir folka på Union, teateret, Gummibaren, Ypsilon, Papirhuset og andre steder gode argumenter for å øke fra én til to til fire konserter i måneden – noe folk etterspør daglig:

«Hvorfor skjer det ikke mer i Drammen?»

En løst billett til konsertprogrammet kan være et av dine viktigste bidrag til byen vi bor i.

God festival – og kom deg på konsert!

LES OGSÅ: