Dine rettigheter er begrenset

Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger«akbar-kjerring»

«bare vent til du blir voldtatt»

«du fortjener å dø»

«asylsøkerjævel»

«pedofilmuslim»

Eksempler over er hatytringer mot meningsytrere i den offentlige debatten.

Norge er det «beste» eksemplet på et velfungerende demokrati og topper den demokratiske indeksen lagt fram av The Economist Intelligence Unit.

Dette betyr at Norge blant annet har rettferdige og frie politiske valg, media er uavhengig av staten, at landet har stort rom for ytringsfrihet og det er frihet til protest. Selv om Norge topper indeksen, betyr det ikke at Norge er fri for svakheter.

Norge sliter med et usunt debattmiljø som får individer til å tie og viktige stemmer til å forsvinne. 

Det norske debattmiljøet kan være et giftig ytringsrom. Dette spesielt for minoritetskvinner som ytrer seg i det offentlige rom. Et fristed til å uttale seg om sine meninger som aktive og engasjerte samfunnsborgere er som et krigsfelt der ord kan koste enkeltpersoner deres helse, personlig fred og sikkerhet. Ikke minst kan det føre til langvarig fravær fra det offentlige rom.

Samfunnsdebattanter i Norge i dag blir truet og opplever grove hatytringer.

Deres uttalelser i offentligheten blir møtt med motstand i form av rasisme, diskriminering og undertrykkelse av deres meninger. Konstruktiv kritikk eksiterer knapt i debatter som innvandring- og asylpolitikk, integrering og islam sin plass i det norske samfunnet.

Individer som fremmedgjør andre individer

Ytringsfriheten i Norge er truet. Det strømmer av hatytringer på sosiale medier. Det strømmer av kommentarer og poster på Twitter og Facebook som truer og angriper ens religionstilhørighet, hudfarge, etnisitet og kjønn­. Samfunnsdebattanter opplever trusler, ikke kun mot dem selv, men også mot deres nærmeste familie.

Som samfunnsdebattant har jeg selv erfart at det koster å ytre seg i det offentlige rom.

Et sterkt sivilsamfunn legger grunnlaget for et sterkt demokrati. Sivilsamfunnet er ment til å være uavhengige av staten, og skal blant annet bestå av individer som har friheten til å ytre seg uten statens innblanding. I svake demokratier er det ofte staten som umyndiggjør individer, men hva skjer når det i det norske debattklimaet er individer som umyndiggjør andre individer?

Hva skjer når individer i sivilsamfunnet truer andre individers rett til å ytre seg fritt og utsetter dem for hån og krenkelse?

Det offentlige rom er ment å være et sted for dialog og meningsutveksling, men har blitt et rom hvor enkelte angriper kjønn, håner hudfargen, krenker religionstilhørigheten, og diskriminerer da man er uenig.

Trusler går fra digitalformat til den «virkelige verden» og truer sikkerheten til meningsytrere.

Den såkalte ytringsfriheten

At ytringsfrihet gir deg retten til å si akkurat det du vil er en misforståelse mange har. Altså tror man at ytringsfriheten gir en rett til å krenke andre individer, rett til å kommentere akkurat det en vil uten at det får konsekvenser, eller at en kan true uten at man blir stilt til ansvar. Dette er feil.

Ja, ytringsfrihet er en menneskerett, men det er ikke en absolutt rett.

Dette betyr at rasistiske og diskriminerende uttalelser kan få konsekvenser, og du kan bli stilt til ansvar.

Altså er din ytringsfrihet begrenset.

I straffeloven §135a første og annet ledd er hatefulle ytringer stemplet som straffbare. Diskriminerende eller hatefull ytring kan straffes med bøter eller fengsel inn til 3 år. Med diskriminering eller hatefulle ytringer menes det i straffeloven «å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse, eller ringeakt overfor noen på grunn av deres (a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, (b) religion eller livssyn, (c) homofile legning, leveform eller orientering og (d) nedsatte funksjonsevne.».

Paragrafen illustrerer ytringsfrihetens begrensninger, og viser til at du ikke har rett til å si hva du vil.

Et godt eksempel på dette er da en mann på 49 ble dømt til 20 dagers betinget fengsel for hatefulle og diskriminerende ytringer mot en innvandrer i 2017. Et annet eksempel er da en tidligere Demokratene-politiker fra Hedmark ble dømt til 21 dagers betinget fengsel, med prøvetid på to år for hatytringer på nett samme året.

Polarisert samfunn

Dessverre er ikke alle hatytringer straffbare. Men hatytringene er likevel skadelige for debattklimaet. Hatytringer er med på å polarisere samfunnet og hemmer en sunn debatt og dialog. Retorikken om oss og dem blir mer synlig, og mangel på faktaorientert debatt skaper frykt og fordommer hos majoriteten for minoriteter og omvendt.

Det er viktig å huske at et usunt debattmiljø ikke er et nytt fenomen. For noen år tilbake rådet politiet profilerte kvinner med innvandrerbakgrunn om å begrense sine ytringer for sin egen sikkerhets skyld.

Nettopp fordi de var utsatt for grov hets. Dette er svakt for et land som Norge med sterke demokratiske verdier.

For hver stemme som forsvinner blir vårt land mindre demokratisk.

Ytringsfrihet er en av demokratiets grunnpilar. Vi har rett til å si våre meninger, men vi skal ikke tro at vi har friheten til å ta fra andre deres rett til å ytre. Et menneskes ytringsfrihet skal ikke gå på bekostning av et annet menneskes ytringsfrihet,

Og det skal jammen meg være rom i Norge for å ytre seg uten å sette sin sikkerhet i fare.

LES OGSÅ: – Folk må få mene hva de vil, men dette er langt over streken

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags