Går Damtjern ad undas?

Her fra lykkeligere tider ved tjernet i Lier, de sveitsiske turistene Aldo Platz og Claudia Fuchs har vannkrig i Damtjern i 2006.

Her fra lykkeligere tider ved tjernet i Lier, de sveitsiske turistene Aldo Platz og Claudia Fuchs har vannkrig i Damtjern i 2006.

Av
DEL

MeningerVi takker for to gode og høyst betimelige artikler i Lierposten i sommer: Den 5. juli beskrives Borgar Pedersens og Drammens Sportsfiskeres advarsler angående situasjonen i og rundt Damtjern. Dette etterfølges av Pål Næss i lederartikkelen 3. august. Begge påviser nødvendigheten av at den negative utviklingen i Damtjern settes på dagsordenen.

Vi, De Grønne i Lier, har også gjentatte ganger prøvd å få miljøutfordringene rundt Damtjern på den politiske agendaen, men det har vært påfallende liten vilje til oppfølging både fra politikere og kommunens administrasjon.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

For det er dessverre riktig det Borgar Pedersen og Pål Næss fastslår; noe må gjøres raskt hvis ikke både tjernet og økosystemet rundt skal kollapse. I henhold til EUs Vanndirektiv skal alle vannforekomster som er karakterisert med miljøstatus «moderat» eller «dårlig» føres tilbake til «naturtilstanden» eller miljøstatus «god» innen 2021. Dersom Damtjern skal oppnå denne målsettingen, må effektive tiltak iverksettes snarest. Vannet har vært forurenset i mange år, og de seneste målingene viser en foruroligende økning av nitrogen.

Dessuten tilføres tilsig av store mengder slam, asfaltstøv, salt og partikler av ulike slag. I perioder er det så ille at bading ikke er tilrådelig, og forurensningen har ført til at ørreten er forsvunnet.

Etter at Miljøpartiet De Grønneble valgt inn i Kommunestyret høsten 2015, fremmet vi først spørsmål til ordføreren om fremtiden til Damtjern og de tilhørende bekkene. Tidligere gikk det mye ørret i alle bekkene, og Damtjern var en perle med egen storørretstamme av svært god kvalitet. Vi viste til bekymringsmeldinger angående fiskedød i de tre innførselsbekkene til tjernet, i stor grad grunnet forurensning fra Franzefoss pukkverk, etablering av motorcrossbanen, trafikk og bygging av stadig nye næringsbygg. Våre spørsmål til ordføreren var blant annet: – Er renseanlegget som Franzefoss er pålagt virksomt? – Hva gjør kommunen for å forhindre ytterligere forurensing av Damtjern, for å rense Damtjern, og for at bekkene igjen kan bli rene og ørreten gyte der?

Vi syntes svaret fra ordføreren var lite tilfredsstillende, og da de uholdbare forholdene i tilførselsbekkene til Damtjern vedvarte, bestilte vi deretter en melding til Miljøutvalget og Kommunestyret med sikte på verneplan for bekkefeltet.

Vi påviste at det nærliggende bekkefaret ved eiendommen Ringveien 2, som er en del av Damtjern bekkefelt, har svært dårlig økologisk tilstand, at det er risiko for at miljømål innen 2021 ikke vil kunne nås, at det i dag ikke er noen verneplan for bekkefeltet, og at dette er alarmerende. Samtidig minnet vi om at den økologiske tilstanden for bekkefaret påvirker badevannskvaliteten i det nedenforliggende Damtjern, da forurenset tilsig fra bekkefaret får konsekvenser for badevannet, og at forebyggende tiltak mot mer forurensing av tjernet derfor er påkrevet.

Damtjern er et populært bade- og friluftsområde for innbyggerne både på Tranby, Lierskogen og Reistad, og særlig populært for barn og unge.

I påvente av melding angående verneplan, sendte vi derfor i tillegg spørsmål til ordføreren i Kommunestyret 7. februar i år vedrørende kommunens ansvar for å håndheve pålegg. Vi påviste at renseanlegget ved Franzefoss Pukk AS fortsatt ikke fungerte. Samtidig påpekte vi det bemerkelsesverdige i at Franzefoss likevel stadig har fått nye konsesjoner til utvidet drift, til tross for at pukkverket ikke har fulgt krav for å unngå forurensning, og til tross for at det gjentatte ganger har gått utover det de har hatt rettighet til.

Det skulle imidlertid hele seks måneder og to påminnelser til før vi omsider fikk meldingen vi hadde bestilt, og da den endelig ble fremlagt var den så ufullstendig og dårlig at den bare måtte returneres til rådmannen.

Dette mener vi vitner om en påfallende mangel på avstandtagen. Med hjemmel i Naturmangfoldloven er det grunnlag for å hevde at flere bestemmelser er brutt når det gjelder skjøtsel av Damtjern og bekkefeltet.

Samtidig minner vi om at Lier kommune har ansvaret for oppfølging av EUs vanndirektiv, i tillegg til at Fylkesmannen og Buskerud fylkeskommune har ansvar for naturforvaltningen i fylket.

– Nå må vi snarestse en tidsbestemt og forpliktende plan for restaurering av Damtjern, hvor det også fremkommer hvem som har ansvaret for gjennomføringen, sier Borgar Pedersen. – Tiden er mer enn moden for å sette prosjekt Damtjern på dagsordenen og ta en ærlig debatt på hva man ønsker med området i framtiden, sier Pål Næss.

Vi kunne ikke vært mer enige med dem begge!

LES OGSÅ: Vellykket brunsnegleaksjon

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags