Menns vold mot kvinner er aldri greit

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerEn ofte brukt innvending innvandrerkvinner kan komme med etter å ha beskrevet en brutal hendelse hjemme, innenfor husets fire vegger, er: «Men han sier han elsker meg. Og jeg kan ikke gjøre noe uansett, hva kommer folk til å si?

Blåmerker rundt halsen og sår under øyene er kanskje det mest vanlige å vitne.

LES OGSÅ: Noora fra Skam – en rollemodell for alle skamfulle jenter

Å høre dette over en kopp kaffe i ny og ne, eller bevitne disse sårene hos dine bekjente, gjør at tårene renner av smerte og følelsen av sympati dukker opp for disse kvinnene. Så kommer sinnet og tar taket. Hvor naiv er det mulig å være? I mars publiserte Aftenposten en undersøkelse som viser mørke tall for vold mot barn blant familier med innvandrerbakgrunn. Abid Raja forklarer til Aftenposten hvordan en viss grad av vold utøvd av mannen i familien ovenfor kvinner og barn blir brukt for å disiplinere dem. Slik Abid Raja sier det: «Det gjør meg kvalm».

Nok er nok! Hvor lenge skal kvinner bli undertrykt? Og hvor lenge skal de svake holde sine egne hender foran munnen sin?

LES OGSÅ: Svømmeferdighetene må bli bedre

Ja, jeg sier det rett ut: Undertrykkelse i form av vold skjer rundt oss, i storsamfunnet og i innvandrermiljøet. Vold mot kvinner skjer. Det skjer i Norge. Det skjer i dag. Det skjer faktisk akkurat nå.

Jeg er innmari lei av den bøtta som er fylt av ærekrenkelse, patriarkalisme, baksnakking og drittslenging vi med innvandrerbakgrunn har drasset med oss fra opprinnelseslandet vårt.

Vi tar til oss denne bøtta av konsepter og pynter både vegger og vinduskarmer i våre hjem. Vi lar våre ytterste skall reflektere flotte familieverdier og likeverd, mens mange kjemper hver eneste dag ved tanken på hvor råttent og skittent dette fort kan bli.

Dessverre hemmer denne bøtta det mangfoldige og de rike skikkelsene vi har.

LES OGSÅ: Noen tåler ikke sterke kvinner, men jeg elsker Tyrkia og nekter å tie

Hvorfor har vi latt skape en kultur der en kvinne føler det er mer riktig med tålmodighet i stedet for å si fra at hun er et offer i sitt eget hjem?

Hvorfor har vi latt familiens ære komme foran individets trygghet?

I et slik kollektiv lar vi jenta føle skam over å være et offer og lar henne bli presset til å kjempe hardt for at storfamilien ikke skal bli rammet. Men vet du hva, skammen ligger ikke hos kvinnen som offer, skammen ligger hos overgriperen. Som oftest en mann!

Ifølge FN vil 35 prosent av alle kvinner i løpet av livet oppleve vold.

LES OGSÅ: Overdimensjonert narkorazzia mot russen

Og over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt. Norge er ikke en av dem.

Vold mot kvinner er ikke en privatsak og vi med innvandrerbakgrunn må slutte å behandle det slik.

Vi må slutte å leve parallelt med æres- og mannsdominerende kulturen vi har måttet forholde oss i hjemlandet.

Sett bort fra kvinner med innvandrerbakgrunn utsettes 16.000 norske kvinner for vold hvert år.

LES OGSÅ:  Lenger i arbeid for et bedre liv

Bare et av ti overgrep anmeldes (Ifølge Whocares). Vold mot kvinner er ikke kun å finne i innvandrermiljøet, men også i det norske samfunnet.

Vi har fått friheten til å si ifra, så hvorfor gidder vi sjelden å bruke den?

Så til deg som tror du har rett til å slå din kone, din kjæreste eller samboer. Skam deg! Ikke våg å si at hun er hysterisk, ikke våg deg å unnskylde dette med sinne, ikke våg å gjemme deg bak din tolkning av hellige skrifter og si at det er din rett å slå din kvinne.

Hvert eneste hellig skrift fremmer et harmonisk forhold mellom mann og kvinne. Du har misforstått konseptet med rettigheter om du mener det er din rett å slå.

LES OGSÅ: Vi har ikke parallellsamfunn som i Sverige

Og du har gått glipp av fundamentale humane verdier når du tyr til vold og mener du gjør det fordi du elsker henne.

Å la kvinnen føle seg som det svake ledd i slike situasjoner er et problem vi selv har skapt og det har gått i generasjoner.

Det ligger en sannhet i at dette er et problem som tar tid og energi, og ikke minst endring av samfunn og miljø.

Det første steget er å gidde å se alvoret i det og for engang skyld ta konsepter som ærekrenkelse og patriarkalisme, slenge det i en koffert og kaste den ut i helvetes munn.

FLERE AKTUELLE MENINGER:

* Om mus og stortingsmenn

* Drammen kåret til Norges 10. beste kommune

* Hva vil vi ha?

Mahira Karim

Mahira Karim er, foruten å være spaltist i DT, student fra Lier.

Hun har medie- og kommunikasjonsfag fra Åssiden videregående skole. Hun er nettopp kommet hjem fra Nicaragua i forbindelse med andre semester av utviklingsstudiene hun tar.

Mahira er over middels samfunnsengasjert, glad i å reise og fotografere.  

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags