Sannhetens øyeblikk på Marienlyst

SKRIVER OM MARIENLYSTPLANENE: Arkitekt Asle Farner har merkert seg tydelig mot utbyggingsplanene på Marienlyst.

SKRIVER OM MARIENLYSTPLANENE: Arkitekt Asle Farner har merkert seg tydelig mot utbyggingsplanene på Marienlyst. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerDrammens ordfører håper på mange innspill fra drammenserne når den endelige saken om reguleringsplanen for Marinelyst foreligger. Han ber folk sette seg godt inn i saken når den blir kjent, og vil ta initiativ til åpent møte om den.

Mange har forsøkt å komme til bunns i sakens realiteter gjennom fem år, men prosessen hittil har skapt flere uklarheter som må avklares før saken legges ut til høring.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

Dobbeltrolle eller dobbeltspill?

Ifølge orienteringen om Marienlyst-planen for formannskapet 14. februar i år, betraktes saken som et privat reguleringsforslag fra Marienlyst Utvikling. Kommunen må derfor avvente komplett materiale fra forslagsstiller før den kan informere om saken.

Prinsipielt sett er det tilsynelatende ryddig. Men i og med at kommunen er 50 % medeier av Marienlyst Utvikling, kan den påvirke hva slags forslag som sendes inn, hvis den vil.

Det å håndtere en slik dobbeltrolle er krevende, etisk og praktisk sett. Men å late som en ikke er i dobbeltrolle blir helt feil!

Kommunens administrasjon må avvente forslaget før saksbehandling startes.

Men den politiske posisjon som selv har skapt stridens kjerne – boligbygging på eksisterende friområde/idrettsplass – kunne (og kan fortsatt) invitere til medvirkning før forslaget ferdigstilles.

En eller to planer? En eller to prosesser?

Kommuneplanens arealdel har områdeplankrav til Marienlyst. Dvs. at før reguleringsplanen kan tas opp til behandling, «…må (det) vedtas en strategisk plan som avklarer hvordan overordnede sammenhenger i området skal ivaretas ….». I planbeskrivelsen står det: «I utpekte transformasjonsområder stilles områdeplankrav. Dette innebærer at overordnede områdesammenhenger (arealbruk, infrastruktur, områdekvaliteter mv.) for etappevis utvikling må avklares gjennom en områdeplanprosess før plan- og byggesaksbehandling av enkelttiltak.»

Når starter og hvordan skal sistnevnte prosess foregå? Når og på hvilken måte får allmennheten komme med synspunkter og innspill til den?

Strategisk plan og områdeplan er ikke juridisk presise planbetegnelser, så hva menes?

Jeg har spurt via DT og direkte til planavdelingen, uten å få svar, og spør igjen: Er «strategisk plan» synonymt med «områdereguleringsplan»?

Hvordan skal prosessene for behandling av henholdsvis den overordnede planen og reguleringsplanen legges opp? I rekkefølge som separate prosesser med særskilte vedtak, eller som en integrert prosess?

Krav og utredninger er ikke alvorlig ment?

Hvis intensjonen bak plankravet egentlig bare er ønske om en utvidet saksforberedelse, er bestemmelsen villedende. Om det er bevisst eller ubevisst, er det like ille, både demokratisk og faglig sett.

Fra da ordfører overrasket eget parti, idrettsorganisasjoner og allmennhet med å presentere samarbeidsavtalen med Ticon, har prosessen foregått på forsert og diskutabel måte.

Utfallet av planarbeid og utredning har virket fastlagt på forhånd, tross bred motstand. De danske utrederne bak mulighetsstudien for Campus Marienlyst oppfattet for eksempel at boligområdet var «vedtaget».

Mulighetsstudien skulle derfor ikke drøfte dette, bare uterommene rundt. Hvorfor?

Kommunen har etablert et stort kunnskapsgrunnlag, nyttig for helhetlig planlegging. Men i informasjonen til formannskapet 14. februar 2017 fikk politikere høre at Campus-utredningen ikke har noe med det foreliggende reguleringsplanforslag å gjøre. Den er kun en mulighetsstudie, ingen plan eller strategi.

Muligheter for åpne parkarealer som erstatning for det som nedbygges ble løselig nevnt. Flere av institusjonene på Marienlyst har utvidelsesønsker, det er konkurranse om alle åpne arealer i området.

Campusutredningen skal visstnok behandles til høsten, omtrent samtidig med reguleringsplanen, men utgjør altså ikke den strategiske planen som det er krav om.

Sluttbehandling bør avvente klagesaksavgjørelse

I den nevnte orienteringen slo administrasjonen fast at klagesaken om manglende konsekvensutredning (KU) for barn og unges interesser i forbindelse med arealdelen, kun er en sak mellom Fylkesmannen og Sivilombudsmannen, den skulle ikke endre fremdriften.

Det er i strid med innarbeidet praksis.

Offentlig forvaltning skal rette seg etter Sivilombudsmannens avgjørelser. Klagen over ufullstendig KU for arealdelen må avgjøres før reguleringsplan behandles, om prosessen skal være i tråd med kommunens eget plankrav.

I DT 19. september viste Terje Selvig at kommunen ikke kan se spørsmålet som avgjort.

En uavklart sak om Marienlyst-avtalen ligger på bordet til Eftas overvåkingsorgan ESA. Den bør være avklart før reguleringsplanforslaget behandles – spesielt fordi hele plansaken springer ut av denne samarbeidskonstellasjons eneste formål.

Det er realisering av boligbebyggelse på Marienlyst.

Forslag til synlig høringsgrunnlag

I forbindelse med Drammen 2036 ble det laget stort medvirkningsopplegg omkring tre sett med visjonære prosjektideer for Drammen, løse fabuleringer med hver sin visjonære temaoverskrift. Opplegget kostet over to millioner, uten at det handlet om reelle saker.

Marienlyst-saken er reell og engasjerer mange. Jo mer konkret grunnlag en har for diskusjonen, jo mer opplyst og nyttig blir debatten.

Politikere og folk flest bør med selvsyn kunne vurdere hva som er store eller trange grøntarealer, hvis det skal bygges boliger på Marienlyst.

Jeg tror noen hver blir forbauset. Det har versert mange illustrasjoner av hva Marienlyst-blokkene kan bli.

Kommunen bør markere fotavtrykket for hver bygning på bakken og la ballonger vise høyden på bygningsfasadene, i god tid før høringsperioden. Flere kommuner har benyttet slik metode, bla. Oslo og Oppegård.

Lovens krav til medvirkning gjennom høring er bare et minimum, Drammen kan gjøre mer om de vil.

Men: Skal medvirkning om formålsendringen og ev. utforming ha noe for seg, må kommunen være villig til å lytte, ikke bare henvise til tidligere vedtak eller neste fase.

Sannhetens øyeblikk er nå!

LES OGSÅ: – Vi er dolket i ryggen av Ap

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags