Gå til sidens hovedinnhold

Jeg elsker fake news!

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fordi usannhet ikke vil vinne på sikt – det har det aldri gjort. Det kan ødelegge mye lenge, men det vinner ikke.

Fordi vi (litt viktige) og barna våre (kjempeviktige) vil kunne vokse opp i en verden av ulike utgangspunkt, perspektiver og derigjennom kunne og måtte trenes til å bli reflekterte – fremtidens definitive egenskap.

Fordi barn i dag blir eksponert for en hel verden av uenigheter og ikke bare av at det homogene som er umiddelbart rundt dem definerer hva som er deres 'hele verden'.

Fordi alle ett sted inne i seg selv kjenner hva som er godt og hva som ikke er



Fordi barn i dag lærer seg at verden er full av forskjeller, og lærer seg å forholde seg til den.

Fordi flere oftere må ta stilling til hva som er riktig og galt, eller være modige nok til å si «jeg er usikker» eller «jeg må forstå mer av dette» – som ifølge Yuval Noah Harari (Sapiens) er det virkelige svaret på hvorfor de fattige europeerne klarte å erobre de rike verdener over de 7 hav.

Fordi jo større mengder av forskjellig input man får fra flest mulige kilder, desto mer raffinert har man potensial til å bli.


Fordi nåtiden er global og mangfoldig, og ikke akkurat helt som deg. Det er ikke fremtiden heller. Den er ikke helt som deg. Det kommer den heller aldri til å bli.

Man sluttet aldri å utforske eller utveksle.



Fordi alle ett sted inne i seg selv kjenner hva som er godt og hva som ikke er, så sant de ikke har mistet seg selv allerede, eller «blir mistet» blant dem som allerede har mistet seg selv.

Derfor er det viktig at flest mulig øver ofte nok og mye nok på hva som er rett og galt, og da må vi eksponere oss for det. Allerede i dag og i hvert fall i morgen er det like relevant hvordan din venn har det i Teheran og California som naboen i huset ved siden av der du bor, slik var det ikke for 100 år siden, men slik vil det være om 100 år.

Hvis vi derimot hadde levd i en verden der alt var greit, ville ikke barna hatt noe annet enn en abstrakt og hypotetisk ugrei verden å forholde seg til.

Da ville de før eller senere bli fortapt. Som fysiker kan jeg skrive under på at man kan jobbe med hypotetiske ideer eller abstrakte modeller i årevis, men det er først når de appliseres til den reelle verden at det gir konkret erfaringsutbytte – mange har fortapt seg i sine abstrakte ligninger, men noen – vanlige folk som deg og meg – har med sine ligninger endret verden, dramatisk fremover.

...nordmenn spiser tandoori-mat og pizza, og japanere elsker Møllers Tran.

 

Store endringer og revolusjoner tar tid å bygge opp, de kommer kanskje fort når de kommer, men de endrer ikke alt for alltid over natta.

En aksjon (for eksempel diktatur eller globalisering) medfører en reaksjon (arabisk vår eller proteksjonisme), og før det nye status finner sin balanse, oscillerer situasjonen – ett steg tilbake før to steg fram, men totalt sett – alltid ustoppelig fremover.

Akkurat slik som man ikke sluttet å reise til de nye verdener fordi ting var vondt der, kommer ikke fremtiden til å stoppe fordi det virker å være et hakk i plata akkurat nå.

Det er mulig at noen sluttet å reise over til de nye verdener og slo seg til ro med den verden de var i, men verden sluttet aldri å reise til de nye verdener. Og det kommer den heller ikke til å gjøre, selv om verdens politiske landskap endrer form.

Man sluttet aldri å utforske eller utveksle.

Man fortsatte å utforske, og gjennom tilstrekkelig utveksling overvant man annerledesheten – enten ved å endre dem man dro til, eller ved å endre seg selv. Indere drikker English tea og spiser pizza i 2018, nordmenn spiser tandoori-mat og pizza, og japanere elsker Møllers Tran – det siste litt vanskelig å forstå for de fleste, men det er altså sånn at dette er en fantastisk handels-, utvekslings- og utforskningsmulighet for Norge.

Ett hvert teknologisk fremskritt vil kunne og kommer til å bli brukt på en motsatt måte enn det var tiltenkt.

 

En mulighet for å eksportere det vi har å by på og tjene noen yen, for så å importere det vi ønsker oss (ris for eksempel) for de kronene vi har.

Og dette er bra, for alle får det totalt sett bedre, nettopp fordi vi reiser til nye verdener med vesentlig bedre og flottere hensikter i dag, enn vi gjorde for 300 år siden. Ikke for krig og kolonisering, men for handel og utveksling. Og det skal vi fortsette med, om så om noen forsøker å gjøre det vanskeligere. Derfor er det avgjørende spørsmålet hva vi – du og jeg altså – er laget av.

Er vi laget av Gode hensikter – eller ikke? Det er nemlig du og jeg og våre barn – som gir retning til fremtiden.

Det er like viktig nå som før, fordi vi lever visstnok i den eksponentielle tid: – Ett hvert teknologisk fremskritt vil kunne og kommer til å bli brukt på en motsatt måte enn det var tiltenkt. Også internett. Sånn har det alltid vært, og sånn vil det alltid være. Men nok godt, kan motvirke dette, slik at retningen fremover blir riktig.

Det som er nytt og annerledes føles truende, men stort sett er det ikke det. Det er bare annerledes. Det gjelder også Fake news.

Man skal ikke frykte andres innflytelse på sitt eget samfunn. Et godt, reflektert, raffinert og balansert samfunn (hvilket Norge er verdensmester i) klarer over tid å absorbere det positive bidraget, men luke ut det negative (vi elsker pasta og pizza og tacoen er vår nasjonalrett, uten at vi har tatt til oss New Yorks mafiakultur eller slutter å bekjempe narkokarteller).

I gamle dager var verden familien din og bygda di. I dag er den hele og alle på denne kula

 

La meg eksemplifisere noen av styrkene menneskene har i dette landet Norge:

Vi lever i verdens beste land, og er mest opptatte i verden av at verden skal ha det best mulig. Det er viktig og riktig.
Vi bor i verdens reneste luft, og er mest opptatte i verden av at verden skal ha renest mulig luft. Det er viktig og riktig.
Vi har verdens minste fattigdom, og er mest opptatt i verden av å utrydde fattigdom. Det er viktig og riktig.

Det sier noe om oss. Om deg og meg. Ja, om meg også, selv om jeg er en sønn av India ... fordi, vet du hva, jeg er et barn av Norge. Dét er viktig.

Det er derimot ikke så viktig med aviser som har overskriftene at 3000 betalte 10000 for å være i samme rom som en Obama – det som er avgjørende er at det er mange nok en Obama-er som kan inspirere 3000 mennesker til å gjøre noe positivt for 10000 mennesker hver seg. Da utvikler selv godhetstyranniet seg eksponentielt.

Catch it if you can, Sylvi.

Det er enhver foreldres ansvar å beskytte barna sine og eksponere dem og seg selv maksimalt for hva verden har å by på. Holde barna i hånda når man søker det ukjente. I gamle dager var verden familien din og bygda di. I dag er den hele og alle på denne kula. Det som utgjør forskjellen, er hvordan du eksponerer deg og dine for det, og hvilke verdier du fyller dem med på veien – for at de skal blomstre. Ikke for deg. Ikke for seg. Men for verden.

For:
Det gode er alltid godt, det naive er alltid naivt, det dumme er alltid dumt, det slemme er alltid slemt ... men det gode er alltid godt.

Les også

De som blir integreringsvinnerne

Les også

Fanget av manneklemmen

Kommentarer til denne saken