Noen verdier offentlig, andre verdier privat

Tahir ul-Qadri.

Tahir ul-Qadri. Foto:

Av
DEL

MeningerEtter åtte år i fengsel har Asia Bibi blitt frikjent av pakistansk høyesterett, etter at hun i 2010 ble dømt til døden i lavere instanser. Lovbruddet hennes: Etter at hun drakk av en vannkilde, ble hun anklaga av noen muslimske kvinner for å gjøre drikkekoppen «urein», ettersom hun er kristen. I krangelen som oppstod, skal Bibi ha kommet med nedsettende utsagn om profeten Muhammed, noe som i utgangspunktet var nok til å bli dømt til døden. Frikjennelsen ses på som en seier for menneskerettighetene, men hun ble frikjent pga. manglende bevis, og dødsstraff er fortsatt strafferamme for blasfemi i Pakistan.

Det var nok til å bli dømt til døden for blasfemi.

Den ideologiske avstanden til det Venstre som Gilani klamrer seg til, kunne vanskelig vært større.

Den viktigste premissgiveren for blasfemilovene i Pakistan har vært Tahir ul-Qadri, som også er grunnlegger og overhode i den internasjonale bevegelsen Minhaj-ul-Quran.

Ul-Qadri og ideologien hans, som bl.a. har islamsk verdensherredømme som mål, gjennomsyrer hele bevegelsen. Minhaj er store i det pakistanske miljøet i Norge og har en menighet på Fjell, der de inntil nylig var drivkrafta bak det nye moskébygget.

Minhaj og ul-Qadri er svært ivrige etter å framstå som motstandere av terror og andre former for ekstremisme, men det hindrer ikke at de samtidig er for sharia-lovgivning som inkluderer dødsstraff for blasfemi.

Hva en regner som ekstremt, kommer an på hvor en har ståstedet sitt.


Standpunktet til ul-Qadri ble kjent i videre kretser da dansk TV2 avslørte at han i en tale hadde uttalt at blasfemikere skal «dø som hunder», uavhengig av religion. Danske politikere fra hele det politiske spektret har tatt sterkt avstand fra Minhaj og ul-Qadri. Den sosialdemokratiske integrasjonsministeren nekta å dele talerstol med ul-Qadri da han var i Danmark i 2012, og medlemmer av liberale Radikale Venstre (tilsv. norske Venstre) har foreslått å forby Minhaj i Danmark.

Det er kanskje på tide å la integrasjon handle om noe mer enn høytidsfeiringer, folkemusikk og matfestivaler?

I juli i år ble det avholdt valg i Pakistan. Vinneren var partiet PTI, som har et omfattende reformprogram som Pakistan nok kan trenge. Ny statsminister ble Imran Khan, tidligere cricket-stjerne med utsvevende liv og utdanning fra Oxford. Men PTI og Khan er svært langt unna å kunne kalles liberale i vestlig forstand. Khan har fått tilnavnet «Taliban Khan» etter å ha vært svært myk mot Taliban og for å lefle med islamistiske krefter. Og ikke minst, før valget erklærte Khan at han fullt ut støtter blasfemilovene i Pakistan. Khan er også aktiv i internasjonale forsøk på å få FN til å vedta et globalt forbud mot blasfemi.

PTI har et antall tilhengere i Drammen, og de er aktive i sosiale medier. På Facebook kunne en bl.a. se feiring av valgseieren i Fjell bydelshus. Fremst blant gratulantene da kaka skulle deles opp – varaordfører Yousuf Gilani.

Eksakt hvilket forhold Gilani har til PTI, Khan og blasfemilovene, får han forklare sjøl, men mye tyder på at forholdet til PTI handler om mer enn å kaste glans over et valg i «hjemlandet» (Gilani er født i Norge).

Gilani figurerer sammen med PTI i flere sammenhenger, og er en av administratorene på Facebook-gruppa «PTI Drammen». Uansett hvilket forhold han har til PTI, har dette skjedd: Varaordføreren i Drammen har deltatt aktivt i feiringa av et parti og en statsminister som fullt ut støtter dødsstraff for blasfemi.

Den ideologiske avstanden til det Venstre som Gilani klamrer seg til, kunne vanskelig vært større.

Et profilert politisk verv er ikke noe en bare kan legge fra seg etter arbeidstid, for så å gå inn i helt andre politiske roller privat. Det har dessverre vært flere stygge eksempler på at drammenspolitikere har én politisk profil offentlig og en helt annen privat.

Som varaordfører er en dessuten ikke bare politiker, men representant for byen. Da er det totalt uakseptabelt å delta ukritisk i feiring av et pakistansk parti som har verdier som er helt i strid med allmenne verdier i norsk politikk og i det norske samfunnet ellers.

Dette er temaer som aldri omtales i festtaler om integrasjon i Drammen.

I skarp kontrast til i Danmark får Minhaj og andre muslimske miljøer år etter år delta i dialogmøter og brubyggingsprosjekter og mottar gratulasjoner når det bygges moské, men blir aldri utfordra offentlig i synet på grunnleggende verdier og hvordan de faktisk forholder seg til kontroversielle spørsmål.

Det er sikkert artigere å feire jul og eid sammen enn å delta i en offentlig diskusjon om f.eks. dødsstraff for homofili, frafall og blasfemi i muslimske land, men det er tvilsomt om festligheter og hyggeprat er en god strategi for å skape et harmonisk lokalsamfunn der folk kjenner hverandre som de faktisk er, og ikke på hvordan de framstår offentlig.

Det er kanskje på tide å la integrasjon handle om noe mer enn høytidsfeiringer, folkemusikk og matfestivaler?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags