Verken homofile eller muslimer kan bortvises på grunnlag av Bibelen

Foto:

Av
DEL

MeningerInnleggene fra Reidar Holtet og Arne Eide i Drammens Tidende denne uken var mønstereksempler på manglende faglig underbygning av forholdsvis sterke meninger.

LES INNLEGGENE HER:

Ytringene går til angrep på kirkens praksis og de muslimske trossamfunnene. Denne ytringen berører grunnleggende fag innenfor teologien uten å faktisk drøfte det som er mest sentralt. Nettopp den sosiale arven, altså forforståelsen, og ikke minst de religiøse tekstenes hermeneutiske historie.

Reidar Holtet hevder i sitt innlegg at prest Kjell Ivar Berger gikk imot kristendomslæren da han valgte å vie to av samme kjønn i Bragernes kirke.

LES OGSÅ:

  • Da han fikk ham – og kirken sa ja
  • Les prost Kjell Ivar Bergers historiske tale her:

    Prostens tale til Mats Bjørnstad og André Finstad ved deres vielse i Bragernes kirke 25.august 2018 kl.16.00:

    Det er mangt vi som mennesker må ta ansvar for. Gjennom historien har mennesker med homofil identitet, kjærlighetsevne og samlivsbehov fått anklager om det meste: Man var syk og gal, avviker, en pest og en plage, lovbrytere, en skam for samfunnet, moralske nedbrytere og ugudelige mennesker med et sterke bidrag til verdens undergang. Dere to og dager som dette melder at verden består, diagnosene har fått stryk og skammen har fått sin plass der den hører hjemme; i sin egen skammekrok.

    For i dag feirer vi at kjærligheten overvinner alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

    For dere to startet den felles reisen fram mot denne dagen en kald vinternatt i 2013. Forholdet kom etter hvert inn i varmen, og dere ble synlige for andre enn dere selv. Det var viktige og store begivenheter i deres liv og blant de familiene dere hadde røtter i.

    Viktigere enn innevarmen i huset er at du, André, beskriver din kjære Mats som et menneske med et varmt hjerte, med glede og positivitet som varemerke i tillegg til en sterk tålmodighet. Hadde jeg vært deg, Mats, ville jeg sørget for å få slike adjektiver i oversendt på mail, printe dem ut og henge dem opp på kjøleskapsdøra.

    Og superlativene fra Mats til André holder følge på barometeret, han er visstnok en stødig kar, med mye omsorg og varme i tillegg til at han kan holde orden på flere ting samtidig.

    Dere har våget spranget inn i denne gjensidige relasjonen, fordi dere er de dere er, og fordi den gjensidige kjærligheten er på plass. Dette er ikke et pliktløp, men en rettighet dere benytter og en mulighet til å bygge et hjem sammen, grunnlagt på den gjensidige forpliktelse og kjærlighet.

    Bibelen inneholder mange bøker, én av dem kalles Ruts bok. Og den gode Rut har uttalt noen av de vakreste ord om hva kjærlighet er, og det i relasjon til Noomi, sin gamle svigermor. I dagens kulturbilde blir en nær relasjon mellom en mor og en svigerdatter vurdert som svært komplisert og nesten umulig, i Midt-Østen for om lag 3000 år siden ikke så uvanlig, ettersom sosial trygghet ble ivaretatt gjennom den slektsmessige tilhørigheten. Da de to egentlig stod i ferd med å ta farvel ved landegrensene mellom sine respektive land og slekter, nekter Rut, og hun blir med Noomi inn i ukjent land. Og bruker ord som jeg definerer som noen av de vakreste om ekte kjærlighet:

    «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for:  

    Dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo.

    Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

    Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves.

    Måtte Herren la det gå meg ille både nå og siden

    hvis noe annet enn døden skal skille meg fra deg!»

    Jeg spør: Hva er kjærligheten mellom to mennesker verdt, dersom den ikke inneholder akkurat dette?

    Her står ingenting om enighet og konfliktløsning, ingenting om dialog og likeverd, ingenting om selvrealisering og viljefrihet. Men her står det om kjærlighetens frivillige forpliktelse. Den trumfer alt annet i livet, den krysser alle grenser, den besvarer ikke ondt med ondt, den tar ikke hevn, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde, men har sin glede i sannheten, skriver vår utskjelte venn Paulus.

    Når alt kan bli så rett og så vakkert mellom to mennesker, så spør jeg meg selv og andre noen ganger: Hvor er så takknemligheten?

    For det å erfare sann og ekte kjærlighet, det er det dessverre ikke alle som opplever. Noe kan se ut sånn, men er det ikke. Men når det skjer, når det erfares, spør jeg etter takknemlighet. Den skal nemlig ikke komme som en overraskende blomsterbukett en gang i året, ikke som en kvalm bløtkake til frokost, men som en del av den hverdag dere og vi gjennomlever. Den hverdagslige takknemlighet bygger broer, river murer og forsoner.

    Det er mangt vi mennesker må ta ansvar for.

    Og dette skal vi ta ansvar for i våre samliv av den ene eller andre sorten: At takknemlighet blir synlig og følbar for den vi lever sammen med. Noe av det vakreste ektefeller og samboere kan si til hverandre og si til andre i den nære krets, barn eller venner, er dette: «Jeg takker for at du finnes. Uten deg hadde mitt liv vært fattigere». André, du brakte dette på bane i vår samtale da du sa om Mats: «Han forgyller min hverdag».

    Jeg håper du kan si det i dag – og at du også kan si det om 10 og 20 år: «Du forgyller min hverdag».

    Kan du si det, da har kjærligheten vist seg å være sliktesterk mellom dere, da har den vært av den ekte sorten som overvinner alt, tror alt, håper alt, tåler alt. En slik kjærlighet er verd å takke for!

    Jeg ber dere nå komme fram til alterringen for å avgi de høytidelige løfter til hverandre og få Kirkens forbønn og Guds velsignelse over deres samliv.

Dette uten å vise til et teologisk grunnlag for denne påstanden utover tidligere fattede vedtak i Den norske kirke. Andre vedtak er fattet senere, er ikke disse gyldige heller?

Kritikken fra Holtet er basert på fortolkningstradisjon og ikke kristendommens innhold.

Det finnes ikke mange ytringer i dagens bibel som går imot kjærligheten, men Paulus er en som stadig blir trukket fram. Det er rimelig å så tvil om legitimiteten til denne kilden. Dette særlig fordi Paulus-evangeliet i beste fall må kalles en sekundærkilde.

Det fremstår for meg som at de med de sterkeste meninger i kristendommens navn er de samme som fremmer de sterkeste meninger imot islam.

Den felles abrahamittiske arven blir oversett og ens eget fortolkede perspektiv blir frontet som den eneste sannhet. Kritikken av motparten en beskriver som fanatisk i enkelte situasjoner, er kritikk som ville rammet en selv – om en så seg i speilet.

Jeg vet ikke hvilken bibeloversettelse skribenten referer til, men uavhengig om det er 2011, 2005, 1997, 1996, 1978 eller 1969, er det underliggende kulturarv som er grunnlaget for fortolkningen.

I det hele tatt å omtale en fortolkning som den sanne kristendom blir fanatisme og underkjennelse av faglig forståelse. Verden har beveget seg lengre enn at den kan struktureres på grunnlag av gammel fortolkning av religiøse skrifter uavhengig av religion.

Skal vi begynne å referere til gammel-religiøse kilder må vi samtidig rydde århundrer av teologiske fortolkninger av veien.

Enhver fortolkning gjennom historien er betinget av tid og sted og setter derfor premisset for den forståelse en legger til grunn for lesning av religiøse tekster.

Det er denne fortolkningstradisjonen som også blir temaet for kritikken som blir fremmet mot Tony Burner når det gjelder forståelse av norsk kontra iransk islam.

Kritikken som blir fremmet mot påstanden om at det finnes markante forskjeller mellom ulike etableringer av Islam er underlig. Det refereres til at det ikke er slik i kristendommen. Jo, det er det.

Bare i Norge har vi ulike oversettelser av Bibelen som legger ulike grunnlag for fortolkning til grunn.

I England har vi King James versjon, i Tyskland Zûrcher-bibelen og Jehovas vitners New World Translation (1960). Fortolkningene er ulike og gir ulikt fortolkningsgrunnlag og dermed ulik trosutøvelse.

Den kristne kirke er like splittet og abstrakt som islam. Det finnes nok av gode eksempler på fanatiske kristne.

Muslimer har utøvd sin religion i Europa i mange hundre år. Deres form for samfunnsstyring og trosutøvelse har naturlig nok utviklet seg annerledes enn hva den har gjort i Maghreb, eller på den arabiske halvøy.

Det påstås at det kun finnes én kilde og at det er denne muslimer må forholder seg til, deres tro derfor er lik.

Fortolkningstradisjonene er ulike, det er ikke slik at all verdens muslimer leser Koranen på lik linje med Said Qutb eller Mansur Al-Hallaj. Tekstutvalget fra religiøse skrifter må kontekstualiseres i sin tid. Svaret på Arne Eides spørsmål er derfor et klart ja, det er forskjell på norsk og iransk Islam. Når det da refereres til Sharia som en universell regel som alle muslimer understøtter i kraft av å være muslim så bekreftes nettopp den manglende forståelsen. Sharia er, på linje med andre fortolkninger av islam, ikke entydig nedskrevet, men baserer seg nok en gang på fortolkningstradisjon.

Retningene innenfor islam er såpass mangfoldige og ulike at vi nok kan trekke den samme slutningen når det gjelder islam som Arne Eide gjorde om kristendom. Islam er ikke en terrororganisasjon.

Det finnes ingen definitiv sannhet i den religiøse fortolkningen. Du kan ikke slå i hjel den ene trosretningen med en annen. Det betyr i det store bildet veldig lite hva det står i din bibel, da enhver leser vil ha en subjektiv forståelse av hver setning som står der.

Verken homofile eller muslimer kan bortvises på grunnlag av Bibelen.

Det er derfor underlig hvordan en som kristen overser det som står skrevet i boken en argumenterer så sterkt med.

«Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på den onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt tåler alt.» – Paulus 13: 4–7

Gjelder ikke dette alle former for kjærlighet?

POLITISK REDAKTØR KARIANNE BRAATHEN MENER: «Prost Kjell Ivar Bergers velsignelse av Mats og Andrés kyss er viktig. Det er en velsignelse som faktisk kan redde liv.»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags