Dommen har falt. Endelig har min, samt alle andre ofres drøm, gått i oppfyllelse.

Selv om vi måtte vente i 21 år er vi nå glade for  at folkemordtiltalte Radovan Karadzic får sin dom.

Han ble dømt på 10 av de 11 tiltaltepunktene, knyttet til folkemord i Srebrenica, forbrytelser mot menneskeheten og  krigsforbytelser. To av tiltalepunktene dreide seg om folkemord. Han ble frikjent for det ene.

Straffen var meningsløst mild – bare 40 år! Selv trodde jeg at han skulle få livstid. Hvem fortjener livstid hvis ikke han gjør det? 

Det er ufattelig at Haag-domstolen mener at det ikke er tilstrekkelige bevis for å dømme Karadzic for å være ansvarlig for folkemord i syv bosniske byer. Uten hans bidrag ville vel ikke drapene på sivile vært mulig. Hvordan han kan bare bli dømt for folkemord i Srebrenica når alle vet at hele Bosnia var et stor Srebrenica?

Folkemord er ikke en forbrytelse mot territoriet, men en forbrytelse mot en bestemt etnisk eller religiøs gruppe.

Enhver dom og straff må være betimelig, rettferdig og lærerik. Denne dommen er feil. Dommen er ikke rettidig, den står ikke i forhold til forbrytelsene som er utført og den er ikke oppdragende fordi Karadzic ikke angrer for de blodige handlinger han utførte og ble dømt for. Hvilke signaler sender Haag-domstolen til alle nåværende og potensielle forbrytere overalt i verden med denne kjennelsen som er en blanding av mye politikk, noe rett og lite grann rettferdighet?

Etter denne dommen frykter jeg at fremtidige krigsforbrytere vil føle seg trygge på at deres forbrytelser vil forbli ustraffet.

Symbolsk, var dette den største dommen i Haags historie (Unntatt Milosevic som ikke rakk å bli dømt før han døde i fenglelet). Hvis Karadzic skapte Republika Srpska (RS), hvis han var president og øverstkommanderende for de væpnede styrker, da er han også ansvarlig og skyldig, om enn ikke juridisk, så absolutt ideologisk, politisk, institusjonell og moralsk.

Kan den serbiske republikken, som et rent krigsprodukt, overleve dette?

Det vil være tragisk hvis ikke serbere er villige til å akseptere Karadzics dom, ikke innrømme sin skyld og sitt ansvar for folkemordhandlinger. De må oppleve en katarsis (renselse), ta et skikkelig oppgjør med egen fortid, unnskylde seg, finne det riktige vendepunktet de trenger.

De dømte serbiske krigsforbrytere må ikke anses som helter, og de må ikke få oppkalt offentlige institusjoner etter sine navn.

Dette er den eneste riktige veien mot å begynne å bygge en forsoningspolitikk og et samarbeid på Balkan. Hvis det ikke skjer blir det vanskelig å se noen soloppgang i den bosniske horisonten.

Som offer er jeg ute etter rettferdighet. Rettferdigheten må skje fyldest. Men for å oppnå rettferdighet, må det skje mer enn det Haag-domstolen klarer å utrette.

Dessverre er det slik at rettferdighet i vårt samfunn fortsatt bare behandles som et ideal og noe vi kan håpe på, men ikke få til. Det er på tide å endre logikken i vårt forhold til krigsforbrytelser og beskytte ofrene for forbrytelser, ikke gjerningsmennene.

Siden det varsles anke fra begge sider håper jeg at Haag-domstolen skal bringe mye mer rettferdighet i sin endelige dom.

FLERE MENINGER:

* La oss ære Jesus for det han virkelig var

* Hjertet mitt blør for Lahore

* Munnkurv på biskopen