Gå til sidens hovedinnhold

Det er jobben vår å klage på russen. Det er bare å stille opp.

Artikkelen er over 2 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det begynner å bli tydelig nå. Jeg er 32 år gammel og forfallet har satt inn.

Jeg merket det sist gang jeg prøvde å lære noe nytt og datarelatert.

Å lære noe nytt datarelatert har alltid gått veldig fort. Man setter seg ned, ser på systemene, kjenner igjen noen hovedtrekk fra andre ting man har sett før, og så går man ut derfra og som regel er det halvkompetent bruk i løpet av et par dager.

Men nå gikk det ikke like fort. Jeg måtte slå opp i manualen. Spørre noen om hjelp. Bruke en av de viktigste kompetansene jeg har: Google spørsmålet og håpe på at en eller annen vennlig sjel har laget en guide. Helst med bilder og i stor og tydelig skrift.

Det merkes på kroppen og. Motstandskraften mot strabaser man utsetter den for: En tre-fire-fem glass på en kveld mener jeg huske ikke straffet seg like mye dagen derpå som da jeg var 19. Jeg sitter på søndagsmorgen med stadig mer protestantiske følelser. «Dette, dette har du fortjent», tenker jeg.

Ingen kanelbolle spises lenger ustraffet i form av antall gram rundt livet.

Selv hobbyene går ikke som de en gang gjorde. Eksport på amatørbasis har ikke aldersdelte klasser, og som praktisk talt fossil i dataspillverdenen er det absolutt ingen måte jeg kan holde følge med refleksene til energidrikk-høye fjortiser i overwatch eller Fortnite på. Da jeg drev med orientering var det andre boller: Du kan sakte sikte mot amatørdameklassen for deg over 80, og håpet om å begynne å vinne øker i takt med at konkurrentene faller fra av naturlige årsaker.

Det verste er at jeg har begynt irritere meg over ungdommen.

Vel, det har jeg alltid gjort, boklige barn i bråkete klasserom lærer tidlig å riktig gremme seg over ungdommen nå til dags, men nå irriterer jeg meg over andre ting. Bare ankler på vinteren, for eksempel. Og lue på sommeren. Jeg har begynt lure på om butikkansatte er gamle nok til å selge meg øl. Forleden sto jeg bak en stram soldat i uniform og tenkte litt objektiviserende tanker, skal jeg ærlig innrømme. Så snudde han seg og jeg fikk lyst til å spørre ham om mammaen hans egentlig vet at han er i Afghanistan.

Kurven går en vei, er det jeg sier.

Og nå er russetida her. Ungdommen nå til dags bruker for mye penger, sånn hadde vi ikke råd til under krigen, og musikken er høylytt og harry. Russebilene er livsfarlige i trafikken. Det spres smittsom hjernehinnebetennelse og klamydia over en lav sko. Jeg innbiller meg at jeg hører dem. De invaderende hormondrevne barbarer, med dunk-dunk-dunk-musikk og tekster som ikke egner seg i dannet selskap. Det er rett og slett uanstendig, mener jeg.

Bråk og spetakkel og rus og sex og forsømte lekser.

Det er selvfølgelig meningen med det hele. Et godt regissert teater med faste roller, faste ritualer og uniformering. Det er en overgangsrite, et siste sprell av ungdommelig opprør.

Glem konfirmasjonen, det er dette som er den egentlige slutten på barndommens frie dager.

Vi kan klage på omfanget og støyen, og at de ignorerer eksamen (og lure på om det var så lurt å flytte tidspunktet til etter russens tradisjonelle feiring). Men vi kan ikke gjøre noe med tradisjonen. Å håpe at de skal flytte på den eller slutte helt vil være som å be folk slutte feire nyttår eller 17. mai. Dette er dyp norsk kultur, overført mellom generasjoner.

Vi deltar i skuespillet vi andre og. Hva er egentlig poenget med å irritere de eldre om vi ikke blir irriterte?

Det ville være et svik mot vår rolle å drikke oss snydens på det billigste ølet vi kan finne mens vi streamer årets russelåter. Det er vår jobb å sutte på kamferdrops og hytte med neven. Her er det bare å stille opp.

Hva er vel teater uten publikum?

LES DE SISTE LØRDAGSSPALTISTENE HER:

ALISA DAIC: Kampen for selvrealisering

KRISTIN OUDMAYER: Når barn skammer seg over hvem de er

JAN OVIND: Det er vår vår i vår

SVEN OVE BAKKE: Fotballens lojalitetsprogram

KRISTOFFER REINSFELT ARNESEN. Når Gud leker lege, og legen leker Gud

Kommentarer til denne saken