Bypakken betyr bedre by

Av
DEL

MeningerDet er ikke urealistisk å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken i byområdet vårt, slik Ivar Andersen hevder i sin kronikk i Drammens Tidende 12. mars. Tvert i mot. Alle kombinasjoner av de fire tiltakspakkene og tre bomkonseptene som var ute til høring oppfyller det statlige nullvekstkravet. Det viser både lokale og statlige beregninger av pakkeforslagene.

Oppskriften er å legge forholdene godt til rette slik at flere skal kunne bytte ut noen av bilturene sine med kollektivtransport, sykling og gåing.

Derfor inneholder samtlige forslag en nær dobling av antall bussavganger og en historisk lokal satsing på sykkel. For å illustrere at det faktisk monner å endre reisevaner:

Setter hver av oss igjen bilen én dag i uken, reduseres køene med 20 prosent. Alle kan ikke det, men endel kan.

Ivar Andersen vil løse de voksende køene med å bygge flere og bedre bilveier. Da hadde vi gått glipp av det som er hovedformålet med bypakken: Renere luft, triveligere bomiljø, et mer attraktivt sentrum - og likevel bedre plass på veiene til alle faktisk som må kjøre bil, inkludert næringstransporten.

Andersen er opptatt av gjennomgangstrafikk. Gjennomgangstrafikken var et av Drammens største problemer frem til 2001/2002. Da åpnet E134 Strømsåstunnelen og Bragernestunnelen, og trafikken ble ledet utenom sentrum.

I dag følger gjennomgangstrafikken i all hovedsak disse trafikkårene. Det meste av trafikken som gjenstår i bygatene og fylkesveiene er trafikk som drammenserne skaper selv, eller nabotrafikk som skal til og fra Drammen.

Mesteparten av trafikken som går gjennom Rosenkrantzgata skal til sentrum (ca. 80 prosent). Det store flertallet av dem som kommer fra Konnerud skal til sentrum (ca. 70 prosent).

Samtidig fungerer E134 slik den skal, og tar seg av gjennomgangstrafikk. Ca. 70 prosent av trafikken på E134 skal forbi Drammen sentrumsområde. Det viser trafikkstrømundersøkelser utført av Statens vegvesen, tilgjengelig for alle i Faktabanken på buskerudbyen.no.

Gjennomgangstrafikken utgjør ca 15 prosent av trafikken i bypakke-området. Buskerudbypakke 2 handler først og fremst om å skape gode løsninger for den resterende 85 prosent av trafikken i byområdet, det vil si lokal og regional trafikk.

Ivar Andersen er skuffet over at veiforslagene til Innbyggerinitiativet, som han er en del av, ikke er tatt med videre i noen av pakkene. Det er fullt forståelig. Det lå åpenbart mye arbeid og gode intensjoner bak. Alle forslagene er seriøst og grundig behandlet av fagetatene. Deres oppgave er å anbefale tiltak som best bygger opp under vedtatte mål, og kostnad i forhold til nytte. Konklusjonen er tydelig: Det anbefales ikke å gå videre med noen av veiforslagene, ei heller forslaget om ny togstasjon på Eik i Kobbervikdalen. Utredningene ligger åpent tilgjengelig for alle i Faktabanken på buskerudbyen.no.

Innbyggerinitiativet er imidlertid hørt både når det gjelder kravet om å “pakke om pakka”, og å få frem et alternativ uten bommer innenfor Drammens nåværende kommunegrenser.

Mange har også vært negative til Tilfartsvei Vest del 2. Den er ute av to av pakkeforslagene. Full utbygging av Rosenkrantzgata har også vært omstridt. Det er ute av alle pakkene. I tillegg har mange vært opptatt av et bedre buss- og sykkeltilbud, noe som i stor grad er hensyntatt i alle pakkene. 

Buskerudbyen forholder seg til statlige føringer fra øverste politiske hold.

Vi har fått en avklaring i Nasjonal transportplan på hva staten vil bidra med i vårt område de neste årene: Halvparten av kostnadene med oppgradering av Holmenbrua og nytt løp i Strømsåstunnelen, forutsatt at den resterende halvparten finansieres lokalt med bompenger.

I tillegg investerer staten ti milliarder kroner på tog i Drammen det neste tiåret.

Fylkeskommunen og kommunene har ikke penger til å betale for det helt nødvendige samferdselsløftet på egenhånd, men er nødt til å få til et spleiselag med staten og innbyggerne. Skal vi få ytterligere statlige midler, er det en forutsetning at vi når nullvekstmålet og dermed får inngå en byvekstavtale.

Staten har satt av 66 milliarder kroner til fordeling mellom de ni byområdene som er invitert til å inngå byvekstavtale. De kan Buskerudbyen få sin del av. Det er ikke realistisk å tro at vi kan få det til på annet vis.

LES OGSÅ: Avfeier Frps krav om folkeavstemning

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags