Gå til sidens hovedinnhold

Byvekstavtale gir muligheter

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Stortinget vedtok sommeren 2017 ny Nasjonal Transportplan for perioden 2018–2029.  Der gis det klare føringer for utvikling av transport i byområdene.   Kommunene i nedre Buskerud vil vokse i årene framover.  Befolkningen øker, og med økende befolkning – økt trafikk.  Det er et statlig krav at løsningene som velges i Buskerudbypakke 2 må bidra til å nå nullvekstmålet. Det vil i praksis si at det ikke skal være flere personbiler på veiene i 2030 enn i dag.  Veksten må derfor tas med gode kollektivløsninger, sykkel og gange. Kortere avstander mellom boliger, arbeidsplasser og servicetjenester gir mindre biltrafikk.

Ved å legge til rette for en slik fortetting igjennom gode arealplaner, vil biltrafikken kunne reduseres betraktelig. 

I Nasjonal transportplan 2018–2029 er Buskerudbyen et av de ni byområdene som kvalifiserer for en byvekstavtale.  De øvrige er Kristiansand, Grenland, Nedre Glomma, Oslo/Akershus, Bergen, Trondheim, Nord Jæren og Tromsø. 

I planen er det satt av 66 milliarder kroner til byvekstavtaler.

Buskerudbyområdet har til nå mottatt om lag 640 millioner kroner i statlige midler gjennom belønningsordningen. De pengene har i hovedsak gått til å bedre kollektivløsningene. For å legge til rette for mer langsiktige prioriteringer og helhetlig virkemiddelbruk blir belønningsordningen framtidig en del av byvekstavtalene.

I Nasjonal transportplan 2018–2029 legges det til grunn at Staten skal bidra med 50 prosent finansiering til utvidelse av E134 Strømsåstunnelen og ny rv. 282 Holmenbru knyttet til Buskerudbypakke 2. 

Ingen større statlige riksveitiltak kan legges inn i Buskerudbypakke 2 ut over dette.  I tillegg vil Staten fram til 2024 investere ca. ti milliarder kroner på jernbane i Drammensområdet.  Øvrige finansiering av en framtidig pakke for Buskerudbyen må hovedsakelig dekkes av bompenger.

Igjennom 2017 har Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet, i samarbeid med fylkeskommunen og kommunene, utredet hvordan nullvekstmålet kan nås i alle disse byområdene.  Rapporten for Buskerudbyen foreligger nå, og den skisserer flere forskjellige måter å nå det målet på.   

Parallelt med dette har Buskerudbysamarbeidet, etter en omfattende innspillsprosess, laget forslag til nye samferdselsløsninger for Lier, Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker.  Disse legges nå ut på høring i januar og februar.  

Det er foreslått fire ulike tiltakspakker og tre ulike bomsystemer som alle ivaretar lokale og statlige mål, og som lar seg finansiere. Innbyggerne kan komme med innspill til hvilke alternative løsninger de mener er best.

Blir man enige lokalt denne våren innenfor de statlige føringene som gjelder, vil partene som er med i en bypakke kunne starte forhandlinger om byvekstavtale i løpet av 2018.  Endelig sammensetning av prosjektene i Buskerudbyen skal avgjøres i forhandlingen om en byvekstavtale, som er et forpliktende samarbeid om å finansiere et mer miljøvennlig transporttilbud.

Nullvekst for persontransport med bil er et overordnet mål for avtalen.

Det er mange krefter og interesser som møtes i arbeidet med en slik pakke, og det krever politisk mot og vilje for gjøre de rette grepene for framtiden.

Jeg har tro på at vi kommer i mål i Buskerudbyen.

LES OGSÅ: Nå slipper busspassasjerer å fryse

Kommentarer til denne saken