Veikrysset Drammen

VEIKRYSS: «Drammen får regninga for å forbli et ufrivillig veikryss for gjennomgangstrafikk også i fremtiden», mener Ivar Andersen fra Drammen.

VEIKRYSS: «Drammen får regninga for å forbli et ufrivillig veikryss for gjennomgangstrafikk også i fremtiden», mener Ivar Andersen fra Drammen.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerSom gammel drammenser har jeg i alle år levd med at Drammen har blitt betegnet som et veikryss som har vært en plage for de bilistene som måtte gjennom byen enten de skulle sørover eller vestover fra Oslo eller motsatt vei.

Trafikken sneglet seg først gjennom Engene, over torget og bybrua og gjennom trange gater på Strømsø og forsinket Oslo-folk på vei til og fra hyttene på Sørlandet.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

Få var opptatt av de belastninger det var for oss som bodde i byen og måtte leve med trafikken dag ut og dag inn.

Så ble det litt bedre da Holmenbrua/Strømsøbrua omsider kom på plass og trafikken sørover ikke måtte presses over bybrua.

Og motorveibrua lettet trafikkforholdene for Oslo-folk ytterligere og vi ble spart for den delen av gjennomgangstrafikken inne i byen. Men trafikken på motorveibrua fortsetter med å forurense lufta i Drammen som til tider er kritisk dårlig.

Både bybrua og Holmenbrua/Strømsøbrua har således vært brukt som hovedveier for trafikken mellom Oslo og Vestfold/Telemark og Sør-Norge for øvrig.

Slitasjen og belastningen på disse bruene skyldes dermed for en stor del også denne bruken. Det sies at ei bru skal vare i minst 100 år. Bybrua er 81 år. Holmenbrua er bare 53 år. Bybrua kan restaureres men anbefales revet til tross for at det nylig er brukt 50 millioner kroner til oppussing av den. Holmenbrua må bygges ny. Staten vil bare betale 50 % av ny Holmenbru til tross for at den må ha blitt fundamentert altfor dårlig.

Ny bybru må vi eventuelt betale selv antakelig med fradrag av en mindre del for jernbaneutbyggingen som vel må dekkes av Bane NOR.

Når E134 ble lagt i Strømsåsen ble det laget en trafikkmaskin for møtet mellom to europaveier midt i byen – på Rundtom. Manglende trafikk-kapasitet her sprer seg og lager kork gjennom hele Strømsø, over bruene på Holmen og videre på Brakerøya og over Øvre Sund bru til Bragernes. Statens vegvesen hevder at gjennomgangstrafikken i Drammen i dag er minimal og drammenserne pålegges selv å betale kostnadene med veiutbyggingene og andre investeringer i Buskerudbypakke 2 med bompenger. Et nytt Strømsåsløp av E134 skal også betales med 50 % av bompengene til tross for at problemene på Rundtom med dette for oss drammensere bare vil øke.

En foreslått ny tilfartsvei Vest til E134 må vi eventuelt betale i sin helhet.

I neste omgang kommer nå utvidelsen av Drøbak-forbindelsen og riksvei 23 vil bli en helt naturlig forlengelse av E134. Fremføringen av rv. 23 til E18 er et problem for grønne Lier. Men problemene for Drammensregionen slutter ikke med at det i Lier blir funnet en løsning på fremføring av rv23 til E18. Trafikken skal videre og det må finnes en løsning for videreføring vestover. All trafikken vil rett og slett ikke kunne presses over motorveibrua og gjennom trafikkmaskinen på Rundtom til/fra E134. Her er problemene allerede kritiske og en utvidelse med fire felt gjennom Strømsåsen vil ikke hjelpe – snarere tvert imot.

Lang tunnel gjennom Bragernesåsen for E134 er eneste mulige løsning på sikt og planene må legges nå.

Høyre og Frp har i regjering hevdet at hovedveinettet må planlegges og utbygges som en helhet over lengre strekninger. Det gjelder åpenbart ikke i drammensregionen som er av de mest trafikkbelastede områder i landet. E134/rv. 23 blir her tvert imot utbygd stykkevis og delt uten at man har lagt noen plan for sammenkobling og videreføring av veinettet.

I forslaget til finansiering av Buskerudbypakke 2 skal drammenserne i stor grad betale regninga for utbygging av E134 med tilførselsveier, Holmenbrua og riksveier uten at disse utbyggingene er med på å redusere problemene som gjennomgangstrafikken har skapt og fortsatt vil skape.

Drammen får regninga for å forbli et ufrivillig veikryss for gjennomgangstrafikk også i fremtiden. Staten er ikke villig til å betale for sin helt åpenbare del av ansvaret for europaveier og riksveier. 

Det kan vi ikke finne oss i!

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags