Kampen mot fraværsgrensa er ikke over!

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Debatten om fraværsgrensa som var dominerende i vår har nå blusset opp igjen samtidig som et nytt kull har begynt på videregående. I korte trekk får ikke elever halvårsvurdering eller standpunktkarakter i et fag med mer enn 10 prosent udokumentert fravær. Noe fravær kan unntas fra regelen, blant annet; sykdom, politisk arbeid, religiøse høytider, representasjon på nasjonalt eller internasjonalt nivå (for eksempel idrett), lovpålagt oppmøte, hjelpearbeid eller arbeid som tillitsvalgt.

For å få gyldig fravær på grunn av sykdom må elever bestille en time hos legen og få legeerklæring.

DU KAN FØLGE DEBATTEN I DT PÅ FACEBOOK.

Tidligere i år organiserte Sosialistisk Ungdom (SU) og Elevorganisasjonen (EO) en landsomfattende streik mot fraværsgrensa. Ungdom gikk nemlig glipp av skoletimer og fikk ugyldig fravær for å vise sin motstand mot den nye fraværsregelen. Streiken hadde et meget stort oppmøte. Alt begynte med et lite SU-lokallag på Stord, en liten øy i Hordaland, og endte i at over 10.000 elver skulket skolen for å vise sin motstand mot den nye fraværsregelen.

Elevene fikk som de ønsket; 1. juli 2016 ble forslaget om en rigid fraværsgrense nedstemt på Stortinget. Likevel snudde Arbeiderpartiet en snau uke seinere og det ble flertall for en nasjonal fraværsregel.

LES OGSÅ: Har ikke jeg rett på en utdanning jeg også?

Elevorganisasjonen mener at mange gode fraværsgrunner er enten umulig eller unødvendig å dokumentere. Om du er spysyk, bør man ikke løpe til fastlegen for å få et papir der det står at du ikke hadde anledning til å møte opp på skolen, fordi du lå hjemme og spydde på den datoen. Menssmerter eller akutt sykdom lar seg heller ikke dokumentere på en god måte. I tillegg er det flere tusen ungdommer i Norge som sliter psykisk, uten en påvist diagnose.

Færre vil få vitnemål og flere vil droppe ut; derfor kaller EO fraværsgrensa for en dropout-garanti.

LES OGSÅ: Hva tenkte du på, Torbjørn?

Unge Høyre mener derimot at fraværsgrensa er nødvendig for å få ned fraværet på skolen. Ifølge dem er det en stor sammenheng mellom fravær i videregående og frafall. I tillegg kan fraværsgrensa også hjelpe elevene som sliter psykisk ved at de har mulighet til å snakke med lærer eller skolehelsetjenesten. Dersom de velger å forbli hjemme kan de lett falle under radaren istedenfor å få hjelp. Dette høres kanskje noenlunde rimelig ut.

Problemet er at Torbjørn Røe Isaksen begynte med pisken, en fraværsgrense som vil straffe elever som sliter.

LES OGSÅ: Formyndermennesket

Man blir ikke motivert til å fortsette på skolen hvis man stryker i flere fag. Å droppe ut av videregående gir en usikker framtid. Praktisk talt ingen arbeidsplasser ønsker å ansette ufaglærte. Så alle ungdommene som dropper ut av videregående på grunn av denne nye regelen vil bli en avgift istedenfor å bidra til fellesskapet. Skolens oppgave burde være å hjelpe alle elever med å fullføre utdanningsløpet sitt, ikke bli tvunget til å kaste ut de som sliter.

Jeg er en førsteklasseelev på medier og kommunikasjon, her har vi gym to timer i uka. Vi slår sammen timene til én dobbelttime.

LES OGSÅ: Jeg var en vanskelig elev. Jeg kan innrømme det nå...

Da er det ikke vanskelig å se at 10 prosent fravær ikke er så mye. Som en person som slet mye med selvtillit og mislikte kroppen min sterkt kan jeg forstå hvorfor så mange skulker gymtimene. Kroppsøvingstimene på skolen pleide å være mitt personlige helvete i 8. klasse, jeg var nemlig alltid den som presterte dårligst og det pleide å ødelegge selvtilliten min. Dersom jeg fortsatt hatet gymtimene like mye nå som jeg gjorde i 8. klasse kan jeg godt se for meg at jeg hadde skulket og ikke endt opp med karakter i gym.

Vi må vise Torbjørn at det ikke er for seint å snu, derfor er det viktig å fortsette å skrive leserinnlegg og holde markeringer.

Jeg vil påstå at motstanden mot fraværsgrensa har økt etter sommeren, og flere elever har delt sine erfaringer med denne nye firkantede regelen. Allerede etter noen uker inn i det nye skoleåret var det noen elever som sto i fare å stryke i enkelte fag.

Alle store endringer igjennom historien har kommet nedenfra og opp.

FLERE AKTUELLE MENINGER FRA DT.NO:

* Kjære minoritetsforeldre: Alle kan ikke bli leger og ingeniører!

* Næringslivets beskjed til ungdom er helt klar: Velg realfag. Bli ingeniør.

* Et løft for samferdsel i Buskerud

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken