Leksefritt, ja, men framtidsskolen er mer!

Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det er flott at debatten om leksefri skole har fylt Drammens Tidendes spalter. Mange gode poenger har kommet fram, både fra elever, lærere, barnevernspedagoger og andre med god bakgrunn for egne meninger.

Synspunktene deres samsvarer godt med SVs syn på skolen slik den blant annet er beskrevet i boka Framtidsskolen av Audun Lysbakken og Tarjei Helland.

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

En leksefri skoledag betyr ikke bare at elevene er fritatt for vanlig leksearbeid, noe mange ser som et ork etter skoledag og kanskje SFO – før de skal haste av sted til noen aktiviteter seinere på ettermiddagen.  Fravær av hjemmelekser betyr også at familien får bedre tid i en tidsklemme som mange kjenner godt. Før eller etter fritidsaktiviteter skal det også «presses inn» en middag som egentlig burde vært et hyggelig, rolig samlingspunkt for familien, men som fort blir noe helt annet: et punkt på dagsorden som må gjøres unna fort som svint.  

Et svært viktig poeng i denne debatten er at når øvingsarbeid gjøres på skolen, med hjelp fra lærere, vil ikke elevene være avhengig av hvor ressurssterke foreldrene er for å få god veiledning og å lykkes på skolen.

Men en litt lengre skoledag krever noen flere tiltak. Den må gjøres mer praktisk og variert. Et godt grep var å innføre en time fysisk aktivitet hver dag, noe opposisjonen i Stortinget fikk gjennom med KrF sin hjelp i fjor. Her kan også frivillige organisasjoner som idrettslag og andre spille sammen. Det er jo dette Åssiden-prosjektet på en spennende måte har fått til. Idrettsledere, med faglig utdanning, har timer på skolen, og kan samtidig stimulere til aktiviteter i idrettslaget. Det er vanskelig å se at dette annerledes enn en fordel for alle parter.

Like viktig er det at en lengre skoledag tilbyr et varmt skolemåltid for elevene.

Det er jo noe merkelig at dette rike landet ikke har fått til det Sverige fikk til allerede i 1940 og Finland fikk til i 1948, for bare å nevne et par av våre naboland. En god skolematordning vil sikre bedre ytelse, sunnere mat (for mange) og ikke minst mindre forskjeller mellom elevene også på dette feltet.

Det siste trekket vi burde hatt, er en stor tillitsreform i skolen. Det vil si; større tillit til læreren.

Vi må rett og slett ikke la denne viktige jobben bli nedlesset i pliktløp på rapporteringer og papirarbeid som skal måle det ene og det andre i forhold til standarder og tester.

En veldig viktig forutsetning for å lykkes på veien mot en bedre skole, er flere lærere.

Det er noe SV har jobbet for lenge, sammen med lærerorganisasjonene. Heldigvis skjedde dette, langt på vei, takket være KrF som fikk dette gjennom i budsjettforhandlingene i fjor.

Nå er flere brikker kommet på plass. Nå må vi ta disse brikkene i bruk og sy sammen en god framtidsskole med større trivsel, mindre forskjeller og sortering, og der vi kan si farvel til høyresidas overfladiske kunnskapssyn.

LES OGSÅ: Tusenvis jubler over lærer Annes innlegg på Facebook

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken