Falske nyheter i 2017 – hva kan vi lære av det?

FAKE NEWS: Begrepet «Fake news» ble for alvor tatt i bruk etter at Donald Trump tok over som president i USA.

FAKE NEWS: Begrepet «Fake news» ble for alvor tatt i bruk etter at Donald Trump tok over som president i USA. Foto:

Av
DEL

MeningerÅret 2017 ble utvilsomt preget av Trumps første år som president i verdens mektigste land. Det er et politisk virke som ingen kunne forutsi i sine villeste fantasier: avvisning av fakta, angrep på etablerte og renommerte medier og en generelt bøllete oppførsel som ikke er hans posisjon verdig.

Her hjemme har stortingsvalgkampen satt sitt preg på den politiske diskursen, med nyord som «svenske tilstander» og «imamsleiking».

Språkrådet har kåret «falske nyheter» til årets ord. Året 2017 var også året da Faktisk.no ble etablert for å nettopp motvirke falske nyheter.

Hva kan du og jeg, journalister, ledere og politikere lære av dette når vi nå går inn i et nytt år?

For det første må vi skille mellom fakta og andre påstander som kan diskuteres. Det er for eksempel et faktum at klimaendringene som fører til global oppvarming er menneskeskapte. Det å benekte det, er et falsum.

Faktumet kan enkelt belegges med å henvise til at minst 97 % av klimaforskere er enige.

For det andre må vi anvende kildekritikk oftere enn før. Spør deg selv hvem som er avsender og om vedkommende er en troverdig kilde. Hvis noen fysikere og et knippe «miljøtalspersoner» fra Frp bestrider at klimaendringene er menneskeskapte, all den tid verdens klimaforskere sier de er menneskeskapte, blir spørsmålet naturligvis hvem som er mest troverdige. Det hjelper heller ikke hva verdens mektigste person sier gjennom sine utallige tvitringer.

Vi må lytte til de som faktisk har peiling på det området de uttaler seg om.

For det tredje må vi skille mellom ulike typer skriftlige kilder. Jeg viser til én kilde når jeg konstaterer at minst 97 % av klimaforskere er enige om at klimaendringene er menneskeskapte. Denne kilden er en fagfellevurdert oversiktsartikkel i fagtidsskriftet Environmental Research Letters. Det er altså ikke et debattinnlegg, eller en debattbok slik professor Terje Tvedts bok om bistand, innvandring og islam i 2017 var. Tekster som har til hensikt å bidra til debatt er ikke nødvendigvis forskningsbasert, og etter all sannsynlighet ikke blitt fagfellevurdert av andre. Det betyr ikke at de ikke er viktige, men det er altså andre typer tekster som bør leses med et ekstra kritisk blikk, og gjerne inngå i samfunnsdebatten, men uten å bli fremsatt som noe som er sant eller faktum.

Fagfellevurdert betyr at andre forskere anonymt har vurdert kvaliteten på forskninga som er publisert.

Oversiktsartikkel betyr at forskere har sett på hva forskning viser om et angitt tema. I tilfellet om klima har forskerne gått gjennom 11944 oppsummeringer av fagfellevurderte artikler i perioden 1991-2011 om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte eller ikke.

Husk at fagfellevurdering er den eneste og viktigste kvalitetssikringa vi har av forskning.

Da blir forskningsteksten anonymisert og sendt til kvalitetssikring hos andre forskere med ekspertise innenfor det feltet som er forsket på. Teorien, dataene, metodene, funnene og påstandene fra forskninga blir kvalitetssikret anonymt av flere forskere. Om dette er gjort i et renommert og anerkjent internasjonalt tidsskrift, betyr det at noen av de fremste ekspertene internasjonalt har vurdert forskninga. Prosedyren innebærer vanligvis at forskningsteksten går en eller flere runder fram og tilbake mellom de som har gjort forskninga og de som vurderer forskninga, hele tida anonymt, og må forbedres ytterligere, dersom den skal bli publisert.

Innvandringsregnskapet som har blitt brukt av mange i innvandringsdebatter og utforming av innvandringspolitikk i Norge, har for eksempel aldri blitt fagfellevurdert.

Det har i 2017, i kjølvannet av SSB-bråket, kommet betydelig med faglig kritikk mot forskerhåndverket. Med all sannsynlighet, hadde regnskapet og modellene som er brukt, aldri blitt publisert etter internasjonal fagfellevurdering.

Det er slik kildekritikk, uavhengig av ståsted, som er viktig for å komme oss i riktig bane igjen etter et år hvor falske nyheter har blitt årets ord.

Jeg tror det er håp for framtida, tatt i betraktning at kildekritikk kom for alvor inn i skolen med reformen Kunnskapsløftet (2006/2013). Først i 2019 vil elever som har gjennomført hele sin skolegang etter denne reformen avlegge siste eksamener på videregående skole.

Med dette ønsker jeg alle et riktig godt og mindre falske-nyheter-preget nytt år!

LES OGSÅ: – Vi blir framstilt som mordere, overfallsmenn og kriminelle

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags